Grammatikk
Hvert emne starter med en kort forklaring, etterfulgt av norske eksempler du kan lytte til.
A1 A1 – Nybegynner
Substantiv: kjønn og artikler
Alle norske substantiv har et kjønn. Kjønnet bestemmer hvilken artikkel du bruker.
Åpne →Verb i presens
Gode nyheter: Norske verb har samme form for alle personer.
Åpne →Personlige pronomen
Pronomen har én form som subjekt og en annen som objekt: jeg – meg, han – ham.
Åpne →Eiendomspronomen: min, din, sin
Eiendomspronomen viser hvem noe tilhører. Mange av dem bøyes etter kjønnet til substantivet.
Åpne →Spørreord
De fleste norske spørreord begynner med hv-. Etter spørreordet kommer verbet.
Åpne →Infinitiv: å + verb
Infinitiv er ordbokformen av verbet. Som regel står det å foran – men ikke alltid.
Åpne →Imperativ: Kom! Spis!
Imperativ bruker du når du ber noen gjøre noe. Formen er enkel: infinitiv uten -e.
Åpne →Tall, klokka og datoer
Tall fra 0 til 1000, hva klokka er, og hvordan du sier datoer.
Åpne →Substantiv i flertall
De fleste ord får -er og -ene, men noen ord lever sitt eget liv.
Åpne →Alfabetet og staving
Det norske alfabetet har 29 bokstaver: de 26 du kjenner, pluss æ, ø og å. Her lærer du å si dem, å stave navnet ditt i telefonen og hvilke bokstaver vi skriver uten å uttale.
Åpne →Nektelse: ikke, ingen, aldri
Med ikke, ingen og aldri sier du at noe ikke stemmer. Du trenger bare ett nektende ord i setningen, og plasseringen følger faste regler.
Åpne →Ja/nei-spørsmål og korte svar
Et ja/nei-spørsmål lager du ved å sette verbet først. Nordmenn svarer sjelden bare «ja» – de sier ofte «Ja, det gjør jeg» eller «Nei, det er jeg ikke».
Åpne →Objektsformer: meg, deg, ham, henne
Når en person ikke gjør handlingen, men får den, eller står etter en preposisjon, bruker vi objektsformen: jeg blir meg, vi blir oss. Det finnes bare én objektsform – den samme i «ser meg», «til meg» og «med meg».
Åpne →Kjønn på substantiv: en, ei, et
Alle norske substantiv er hankjønn (en), hunkjønn (ei) eller intetkjønn (et). Kjønnet bestemmer artikkelen, endelsen og formen på adjektivet, så lær hvert ord sammen med en, ei eller et.
Åpne →Trykk, tonelag og lange og korte vokaler
Norsk har sin egen melodi. Treffer du trykket og vokallengden, forstår folk deg mye lettere – selv om grammatikken ikke er perfekt.
Åpne →A2 A2 – Grunnleggende
Adjektiv: samsvarsbøying
Adjektivet endrer endelse etter substantivet.
Åpne →Fortid: preteritum
Bruk preteritum om ting som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortiden.
Åpne →Ordstilling: verbet på plass nummer to
I en norsk helsetning står verbet alltid på plass nummer to. Dette er den viktigste regelen i norsk syntaks.
Åpne →Modale hjelpeverb
Modale verb uttrykker evne, vilje, plikt og lov. Etter dem kommer et verb i infinitiv uten å.
Åpne →Presens perfektum: har + partisipp
Perfektum bruker du om noe som har skjedd uten at tidspunktet er viktig, eller som har betydning nå.
Åpne →Preposisjoner for tid og sted
I, på, til og om er små ord, men de er vanskelige. Lær dem sammen med faste uttrykk.
Åpne →De fire svake verbgruppene
Svake verb får en endelse i fortid: -et, -te, -de eller -dde. Konsonantene foran -e i infinitiv viser oftest hvilken gruppe verbet hører til.
Åpne →Sterke og uregelrette verb
Sterke verb får ingen endelse i fortid. I stedet skifter de vokal: drikke – drakk. De vanligste verbene i språket er sterke, så de må læres utenat.
Åpne →Påpekende pronomen
Denne bilen, det huset der: peker du på noe, får substantivet bestemt form.
Åpne →Adverb
Hvor står ikke? Hvorfor sier vi hjem, men hjemme? Her er reglene for adverb.
Åpne →Konjunksjoner og subjunksjoner
Og, men, så binder sammen hovedsetninger. At, fordi, når starter en leddsetning – og endrer ordstillingen.
Åpne →Sammensatte ord
Norsk lager nye ord ved å sette sammen gamle: buss + sjåfør = bussjåfør. Når du ser delene, blir lange ord lette – men de skal skrives i ett ord.
Åpne →Uregelmessige adjektiver
De fleste adjektiv følger et enkelt mønster: stor – stort – store. Noen bryter mønsteret, og dessverre er det ord vi bruker hele tiden: liten, annen, egen, blå, gammel.
Åpne →Genitiv og eierforhold: Pers bil, bilen til Per
Norsk har flere måter å si hvem som eier noe: Pers bil, bilen til Per og – i tale – Per sin bil. Om ting og steder bruker vi ofte en preposisjon i stedet: taket på huset.
Åpne →Ubestemte pronomen: noen, ingen, alle, hver
Noen, ingen, alle og mye er ord du bruker når du ikke kan eller vil si nøyaktig hvem eller hva. Du hører dem hele dagen – i butikken, på jobb og på bussen.
Åpne →S-verb: synes, trives, finnes, møtes
Noen verb ender alltid på -s, selv om de ikke er passiv. Du trenger dem hver dag: Jeg synes det er kaldt. Hvordan trives du i Norge?
Åpne →Verb som ligner: ligge/legge, sitte/sette, vite/kjenne
Noen norske verb ligner hverandre, eller deler mellom seg det som er ett ord på ditt språk. Her ser du forskjellen på ligge og legge, vite og kjenne, bli og være – med eksempler fra hverdagen.
Åpne →Rettskriving: doble konsonanter og store bokstaver
Norsk skrives nesten som det uttales, men noen regler må du kunne. De viktigste handler om doble konsonanter og om når vi bruker stor bokstav.
Åpne →Tidsuttrykk: i går, om en uke, for ... siden
Små ord som om, i, for … siden, da og når forteller når noe skjer. De er lette å blande, men du bruker dem hver eneste dag – på jobb, hos legen og når du avtaler noe med venner.
Åpne →B1 B1 – Selvstendig
Leddsetninger: ikke før verbet
Setninger som starter med at, fordi, som, hvis, når (og lignende) har sin egen ordstilling.
Åpne →Gradbøying av adjektiv
Med komparativ og superlativ sammenligner du ting: stor – større – størst.
Åpne →Framtid: skal, kommer til å, presens
Norsk har ingen egen framtidsform. Du velger mellom tre måter, avhengig av betydningen.
Åpne →Pluskvamperfektum: hadde + partisipp
Pluskvamperfektum viser at noe skjedde før et annet punkt i fortiden: Da jeg kom, hadde toget gått.
Åpne →Kondisjonalis: ville, skulle og hvis
Norsk har ingen egen kondisjonalform. Du bruker ville eller skulle + infinitiv og fortid i hvis-setningen.
Åpne →Det som formelt subjekt
Norsk vil alltid ha et subjekt. Når det ikke finnes noe, setter vi inn det.
Åpne →Indirekte tale
Han sa at han var syk. Hun spurte om jeg kom. Slik gjengir du hva andre har sagt.
Åpne →Handlinger som pågår: holder på å, sitter og leser
Norsk har ingen egen -ing-form. Vanlig presens holder ofte, men vil du si at noe pågår akkurat nå, bruker du uttrykk som holder på å eller sitter og leser.
Åpne →Infinitiv etter preposisjon: for å, uten å, ved å
Etter en preposisjon bruker norsk å + infinitiv: for å lære, uten å spørre. Slik sier du kort hvorfor eller hvordan du gjør noe. Du lærer også når at kan sløyfes, og forskjellen på om og hvis.
Åpne →Bindeord i par: både – og, verken – eller, enten – eller
Noen bindeord kommer i par: både … og, verken … eller, enten … eller. De binder sammen to ting og viser om begge gjelder, ingen av dem eller bare den ene.
Åpne →Komma og tegnsetting
Norske kommaregler er ganske logiske, men de er ikke like reglene i ditt eget språk. Her lærer du de få reglene som dekker nesten alt du skriver i hverdagen.
Åpne →Orddannelse: forstavelser og endelser
Mange lange norske ord er satt sammen av små, kjente deler. Lærer du de vanligste forstavelsene og endelsene, kan du gjette betydningen av ord du aldri har sett før.
Åpne →Bli og få – to små verb med mange jobber
Bli og få er blant de vanligste verbene på norsk, og de betyr flere ting. Her ser du alle de viktigste betydningene – og forskjellen på «må ikke» og «trenger ikke», som er viktig på jobb.
Åpne →Hvor står ikke? Setningsadverb
Små ord som ikke, aldri, alltid, også og bare har en fast plass i setningen. Plassen er forskjellig i helsetninger og leddsetninger, og det er en av de vanligste feilene i norsk.
Åpne →B2 B2 – Øvet
Refleksive verb
Refleksive verb har et pronomen som viser tilbake til subjektet: Jeg setter meg.
Åpne →Passiv: bli-passiv og s-passiv
I passiv er handlingen viktigere enn den som utfører den. Norsk har to former for passiv.
Åpne →Relativsetninger med som
Som tilsvarer «who», «which» og «that» og bøyes aldri.
Åpne →Partikkelverb: gi opp, finne ut
Et partikkelverb er et verb + et lite ord (opp, ut, av, på …) som sammen får en ny betydning. Trykket ligger på partikkelen.
Åpne →Partisipp: smilende, stengt, lukket
Norsk har to partisipper: presens partisipp (-ende) og perfektum partisipp (stengt, lukket, skrevet). Begge kan brukes som adjektiv.
Åpne →Formell skriving
E-post, søknader og klager: hvordan du starter, binder sammen og avslutter en formell tekst på norsk.
Åpne →Framheving og småord: det … som, jo, vel, nok
Vil du framheve noe på norsk, kan du flytte det først eller si det er/var … som. Små ord som jo, vel og nok forteller hva du tenker om det du sier – muntlig norsk er full av dem.
Åpne →Faste preposisjoner: glad i, redd for, på Lillehammer
Mange verb og adjektiv har en fast preposisjon som du må lære sammen med ordet: glad i, redd for, venter på. Også steder kan være vanskelige: Vi sier i Oslo, men på Lillehammer.
Åpne →Nynorsk: slik leser du det
Norsk har to skriftformer, bokmål og nynorsk. Du trenger ikke å skrive nynorsk, men du kommer til å møte det på NRK, på skilt og i brev fra kommuner på Vestlandet – og med noen få nøkler er det lett å lese.
Åpne →C1 C1 – Avansert
Avansert ordstilling
Det du setter først i setningen, styrer hva leseren legger merke til. Her lærer du å flytte ledd for å skape trykk, kontrast og flyt.
Åpne →Passiv: nyanser og stilvalg
Norsk har to passivformer, og i tillegg kan du ofte velge en aktiv setning med man eller vi. Valget påvirker både betydning og tone.
Åpne →Betingelser med inversjon
Hadde jeg visst det, ville jeg ha sagt nei. Her lærer du å uttrykke betingelser uten hvis, og å snakke om det som kunne ha skjedd.
Åpne →Nominalstil og klarspråk
Byråkratisk norsk er full av tunge substantiv og passiv. Her lærer du å kjenne igjen nominalstil og skrive den om til klart, moderne norsk.
Åpne →Modalpartikler: jo, vel, nok, da …
Små ord som jo, vel og nok endrer ikke hva du sier, men hvordan det oppfattes. De gjør norsk muntlig språk naturlig.
Åpne →Presens partisipp og partisipputtrykk
Formen på -ende (gående, sittende) er mer begrenset på norsk enn på mange andre språk. Her lærer du hvor den brukes – og hvor den ikke brukes.
Åpne →Sammenheng og henvisning i tekst
En tekst henger sammen når ordene peker tydelig tilbake på det du allerede har sagt. Her lærer du sin/hans, dette, førstnevnte og henholdsvis.
Åpne →Konjunktiv og faste gamle uttrykk
Norsk har nesten mistet konjunktiv, men den lever videre i uttrykk som Leve kongen! og koste hva det koste vil. Her lærer du å kjenne dem igjen og bruke dem riktig.
Åpne →Vanlige idiomer
Idiomer gjør språket levende. Her lærer du åtte uttrykk som nordmenn bruker ofte, hva de betyr og når de passer.
Åpne →Kollokasjoner: ord som hører sammen
Nordmenn tar en beslutning og stiller et spørsmål. Riktig verb + substantiv får deg til å høres naturlig ut.
Åpne →Synonymer og nyanser
Si eller fortelle? Mene, synes eller tro? På C1-nivå velger du ordet som sier nøyaktig det du mener.
Åpne →Register og stil
Samme beskjed kan sies uformelt, nøytralt eller formelt. Her lærer du å tilpasse språket til situasjonen og mottakeren.
Åpne →Orddannelse for viderekomne
Kjenner du endelser som -sjon, -isere, -itet og -isme, og vet hvordan sammensetninger fungerer, kan du forstå tusenvis av nye ord.
Åpne →Falske venner
Noen norske ord ligner ord i ditt eget språk, men betyr noe annet. Her er de vanligste fellene.
Åpne →Partikkelverb for viderekomne
Gå ut fra, stå for, komme an på: en liten partikkel kan endre betydningen av verbet helt. Ofte er det partikkelen som har trykket.
Åpne →Faste preposisjoner for viderekomne
Ansvar for, mangel på, tvil om: mange ord krever en bestemt preposisjon. Her lærer du de viktigste på C1-nivå.
Åpne →Drøftende tekst
En drøftende tekst belyser en sak fra flere sider før du konkluderer. Klar struktur og nyanserte formuleringer er nøkkelen.
Åpne →Komplekse setninger
På C1-nivå bygger du lange setninger med flere leddsetninger – uten å miste kontrollen over ordstillingen.
Åpne →Språk i møter og forhandlinger
Norske møter er ofte uformelle og konsensusorienterte. Her lærer du å ta ordet, være uenig på en diplomatisk måte og komme fram til et vedtak.
Åpne →Nyhetsspråk
Titler hos NRK og Aftenposten er korte og komprimerte. Når du kjenner mønstrene og nøkkelordene, leser du nyhetene mye raskere.
Åpne →Muntlige reduksjoner: slik snakker nordmenn
I rask tale smelter ord sammen og endelser forsvinner. Du skal skrive normert bokmål, men du må forstå hvordan folk faktisk snakker.
Åpne →Ironi og underdrivelse
Nordmenn overdriver sjelden. Ros er ofte forsiktig, kritikk er ofte indirekte, og ironi kommer med helt rolig ansikt. Her lærer du å lese mellom linjene.
Åpne →Bergenstesten
Bergenstesten – offisielt «Test i norsk – høyere nivå» – er prøven for deg som vil dokumentere avanserte norskkunnskaper. Her får du en oversikt og gode råd. Sjekk alltid oppdatert informasjon hos Folkeuniversitetet.
Åpne →Akademisk norsk
Rapporter, bacheloroppgaver og masteroppgaver krever et presist, forsiktig og saklig språk. Her lærer du å vise til kilder og binde teksten sammen.
Åpne →