Alfabetet og staving
Det norske alfabetet har 29 bokstaver: de 26 du kjenner, pluss æ, ø og å. Her lærer du å si dem, å stave navnet ditt i telefonen og hvilke bokstaver vi skriver uten å uttale.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: 29 bokstaver, tre ekstra til slutt (æ, ø, å), og en del bokstaver skrives, men sies ikke: hva, gjøre, hyggelig, godt.
Hva betyr dette?
Alfabetet er bokstavene vi skriver med, i en fast rekkefølge. Du trenger det når du staver navnet ditt i telefonen, slår opp i ordboka eller finner navnet ditt på en liste.
Det norske alfabetet har 29 bokstaver: de 26 vanlige og tre ekstra på slutten, «æ», «ø» og «å». De er egne bokstaver, ikke a, o og a med pynt. Mange bokstaver har norske navn: H heter «hå», J heter «je». Og noen bokstaver skriver vi, men sier ikke: «hva» (va), «godt» (gått), «hyggelig» (hyggeli).
Engelsk har også mange stumme bokstaver, så du kjenner prinsippet. Men bokstavnavnene er forskjellige: E heter «e», I heter «i». I telefonen staver nordmenn med navn: «A som i Anna, B som i Bernhard». Øv på å stave navnet ditt sånn – du får bruk for det hos legen, i banken og på NAV.
Regler
- Alfabetet: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å. Æ, ø og å står sist, også i ordboka og på navnelister: Øyvind står etter Zakariassen.
- De tre ekstra bokstavene: æ er en åpen e-lyd (være, lærer), ø er en e-lyd med runde lepper (søster, kjøre), å sies med runde lepper, litt mer åpent enn o (gå, båt).
- I telefonen staver vi med navn: A som i Anna, B som i Bernhard, Æ som i Ærlig, Ø som i Østen, Å som i Åse.
- Bokstavnavn som overrasker: H = «hå», J = «je», K = «kå», R = «ærr», Y = en i med runde lepper. Er det med i eller y? – Med y.
- Stum h foran v og j: hva («va»), hvor, hvit, hjem («jem»), hjelpe.
- Gj- uttales som j: gjøre («jøre»), gjest, gjerne. G foran i og y blir også j: gi («ji»), gyldig.
- -ig og -lig på slutten: g-en er stum: viktig («vikti»), hyggelig («hyggeli»), deilig.
- -dt og d etter vokal: d-en er ofte stum: godt («gått»), rødt («røtt»), god («go»), med («me»).
- -ld og -nd: d-en forsvinner: kald («kall»), land («lann»), holde («holle»).
- Vanlige småord som ikke sies som de skrives: jeg («jæi»), meg («mæi»), og («å»), det («de»).
- E-post i telefonen: @ = krøllalfa, . = punktum, - = bindestrek: ola punktum hansen krøllalfa gmail punktum com.
Typisk feil: å lese alt slik det står: «h-va», hyggelig med g på slutten, god med d. Hør etter og si «va», «hyggeli», «go».
Eksempler
- Kan du stave navnet ditt?
- Etternavnet mitt staves med Ø, som i Østen.
- Hva heter du, og hvor bor du?
- Det var hyggelig å se deg igjen.
- Maten på hytta smakte veldig godt.
- E-postadressen min er ola punktum hansen krøllalfa gmail punktum com.
- Kan du gjenta det? Linja er dårlig.
- Jeg må hjem og hjelpe barna med leksene.