Sterke og uregelrette verb
Sterke verb får ingen endelse i fortid. I stedet skifter de vokal: drikke – drakk. De vanligste verbene i språket er sterke, så de må læres utenat.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Hva betyr dette?
Noen verb følger ikke de vanlige reglene i fortid. I stedet for å få en endelse, bytter de vokal inne i ordet: «drikke, drakk», «skrive, skrev». Disse kalles sterke verb. Det er ikke så mange av dem, men de er veldig vanlige.
De sterke verbene er ofte de eldste og mest brukte ordene i språket: å gå, å komme, å se, å bli, å finne. «Jeg gikk hjem» (jeg gikk hjem til fots), «Hun kom for sent», «Vi så en elg i skogen». Mange av dem følger mønstre, for eksempel i, e, e: «skrive, skrev, har skrevet». Når du kjenner mønsteret, blir det lettere å huske nye verb.
Engelsk har akkurat det samme: sing, sang, sung, drink, drank, drunk. Mange norske sterke verb ligner til og med de engelske: «drikke, drakk, drukket». Det beste rådet er å lære alle tre formene sammen, som en liten sang. Du trenger dem i nesten hver samtale om fortiden, fordi de vanligste verbene i hverdagen nettopp er sterke.
Regler
- Rekkefølge: infinitiv – presens – preteritum – perfektum.
- Presens er nesten alltid regelmessig (-r). Det er fortid og perfektum du må pugge.
- Perfektum partisipp ender ofte på -et (skrevet, funnet) eller -tt (gitt, gått).
- Vokalmønster i – e – e/i: å bli – blir – ble – har blitt; å skrive – skriver – skrev – har skrevet; å bite – biter – bet – har bitt; å gripe – griper – grep – har grepet; å stige – stiger – steg – har steget; å drive – driver – drev – har drevet.
- Vokalmønster y – ø/øy – u/ø/o: å by – byr – bød – har budt; å fly – flyr – fløy – har fløyet; å bryte – bryter – brøt – har brutt; å skyte – skyter – skjøt – har skutt; å fryse – fryser – frøs – har frosset; å nyte – nyter – nøt – har nytt.
- Vokalmønster i/e – a – u: å finne – finner – fant – har funnet; å drikke – drikker – drakk – har drukket; å synge – synger – sang – har sunget; å hjelpe – hjelper – hjalp – har hjulpet; å vinne – vinner – vant – har vunnet; å binde – binder – bandt – har bundet; å springe – springer – sprang – har sprunget; å forsvinne – forsvinner – forsvant – har forsvunnet.
- Vokalmønster e/æ/o – a/o – å/u/o: å bære – bærer – bar – har båret; å stjele – stjeler – stjal – har stjålet; å skjære – skjærer – skar – har skåret; å treffe – treffer – traff – har truffet; å komme – kommer – kom – har kommet; å sove – sover – sov – har sovet.
- Vokalmønster i/e – a/å: å gi – gir – ga – har gitt; å se – ser – så – har sett; å be – ber – ba – har bedt; å ligge – ligger – lå – har ligget; å sitte – sitter – satt – har sittet; å være – er – var – har vært.
- Vokalmønster a/å/e – o: å ta – tar – tok – har tatt; å dra – drar – dro – har dratt; å slå – slår – slo – har slått; å stå – står – sto – har stått; å la – lar – lot – har latt; å le – ler – lo – har ledd.
- Vokalmønster å/a/o – i/e/a: å gå – går – gikk – har gått; å få – får – fikk – har fått; å falle – faller – falt – har falt; å holde – holder – holdt – har holdt; å henge – henger – hang – har hengt.
- Uregelrette svake verb: å si – sier – sa – har sagt; å gjøre – gjør – gjorde – har gjort; å vite – vet – visste – har visst; å selge – selger – solgte – har solgt; å spørre – spør – spurte – har spurt; å legge – legger – la – har lagt; å sette – setter – satte – har satt; å ha – har – hadde – har hatt.
- Tips: Lær verbene i grupper med samme vokalmønster og si dem høyt som en remse: drikke – drakk – drukket, synge – sang – sunget.
Eksempler
- Vi drakk kaffe og snakket om gamle dager.
- Hun skrev et langt brev til moren sin.
- Jeg fikk en pakke i dag.
- Har du sett nøklene mine?
- Barna sov da vi kom hjem.
- Hva sa han?
- Noen har stjålet sykkelen min.
- Toget gikk klokka åtte, og vi satt på det.