Rettskriving: doble konsonanter og store bokstaver
Norsk skrives nesten som det uttales, men noen regler må du kunne. De viktigste handler om doble konsonanter og om når vi bruker stor bokstav.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: kort vokal gir dobbel konsonant (takk, glass), men aldri dobbel m sist i ordet (rom, hjem). Dager, måneder og nasjonaliteter har liten bokstav.
Hva betyr dette?
Rettskriving handler om å skrive ordene slik de skal se ut. Det er viktig når du skriver en søknad, en melding til barnehagen eller svarer på en prøve. Små feil gjør ikke teksten uforståelig, men de gjør inntrykket svakere.
Den gode nyheten er at norsk skrives nesten slik det uttales. Den viktigste regelen handler om vokallengde: etter en kort vokal skriver vi ofte dobbel konsonant, etter en lang vokal bare én. «Takk» har kort a, «tak» har lang a. «Katt» har kort a, mens «mat» har lang a. Den andre store regelen handler om store bokstaver: dager, måneder og nasjonaliteter skrives med liten bokstav: «mandag», «januar», «norsk».
På engelsk er det nesten motsatt. Man skriver «Monday», «January» og «English» med stor bokstav, og stavemåten følger ofte ikke uttalen («though», «through»). Norsk er mye mer logisk. Når du hører forskjellen på kort og lang vokal, kan du stave de fleste ord riktig. Det hjelper også uttalen din: «tak» og «takk» betyr helt forskjellige ting.
Regler
- Etter kort vokal dobler vi konsonanten: takk, glass, katt, hopp, full.
- Etter lang vokal står det bare én: tak, mat, bok, hus.
- Ord som slutter på m, har bare én m: rom, hjem, lam, dum, fram. Får ordet en endelse, kommer dobbel m tilbake: rommet, hjemme, dumme.
- Noen små ord har én konsonant selv om vokalen er kort: han, hun, den, men, til, vil, skal.
- Får et verb -te i fortid, faller én konsonant bort: spille – spilte, kjenne – kjente, begynne – begynte.
- Liten bokstav: dager og måneder (mandag, januar), høytider (jul, påske), språk og nasjonaliteter (norsk, spansk, en polakk).
- Stor bokstav: navn på personer, steder og land (Kari, Bergen, Norge, Polen) og første ord i setningen.
- hjem eller hjemme? hjem = bevegelse (Jeg går hjem), hjemme = sted (Jeg er hjemme).
- og eller å? og binder sammen (brød og ost), å står foran infinitiv (å spise).
- Sammensatte ord skrives i ett ord: hyttetur, barnehage, røykfritt. Skriver du «røyk fritt», betyr det at du kan røyke!
Typisk feil: å glemme den doble konsonanten eller å skrive sammensatte ord i to ord – begge deler gjør teksten vanskelig å lese.
Eksempler
- Takk for at du hjalp meg med flyttingen!
- Rommet mitt i kollektivet er lite, men lyst.
- Jeg er hjemme i kveld, men i morgen reiser jeg hjem til Polen.
- Agnieszka er polsk, men hun snakker veldig godt norsk.
- Vi planlegger en hyttetur til Hemsedal i påsken.
- Kurset begynner mandag 5. januar.
- Hun spilte fotball da hun bodde i Stavanger.
- Glasset falt i gulvet, men det gikk ikke i stykker.