Konjunktiv og faste gamle uttrykk
Norsk har nesten mistet konjunktiv, men den lever videre i uttrykk som Leve kongen! og koste hva det koste vil. Her lærer du å kjenne dem igjen og bruke dem riktig.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Konjunktiv (ønskeform) er nesten borte fra norsk, men den lever i faste uttrykk som Leve kongen! og Gud bevare kongen.
Regler
- Hva er konjunktiv: En verbform for ønske eller oppfordring. Den ser ut som infinitiv uten å og har ingen -r: leve, bevare, skje.
- Leve …!: Brukes når vi hyller noen: Leve kongen! Lenge leve brudeparet!
- Gud bevare: Fra kongesangen: Gud bevare kongen. Som utrop betyr Gud bevare meg vel! «Du store tid!»
- Takk skje: Høytidelig «heldigvis»: Takk skje Gud at ingen ble skadd.
- Det være seg: = enten det er: Alle, det være seg ansatte eller kunder, skal behandles likt.
- Koste hva det koste vil: = uansett pris: Vi skal fullføre prosjektet, koste hva det koste vil.
- Som seg hør og bør: = slik det skal være: Han takket for maten, som seg hør og bør.
- Fred være med: Høytidelig, i minneord: Fred være med hans minne.
- Gid: = jeg skulle ønske: Gid jeg hadde visst det før! Litt gammeldags, men fortsatt i bruk.
- Måtte: Moderne høytidelig ønske: Måtte dere få mange lykkelige år sammen! I hverdagen: Jeg håper at …
- Faste formelle fraser: I brev og kontrakter: Med vennlig hilsen, Undertegnede bekrefter herved at …
- Stil: Bruk uttrykkene bevisst. I hverdagsprat virker de høytidelige eller litt ironiske.
Vanlig feil: Å legge til -r: *Lenge lever kongen! → Lenge leve kongen! Uten -r er det et ønske, med -r en påstand.
Eksempler
- Leve kongen!
- Gud bevare kongen og fedrelandet.
- Takk skje Gud at ingen ble skadd.
- Alle, det være seg ansatte eller kunder, skal behandles likt.
- Vi skal fullføre prosjektet, koste hva det koste vil.
- Han takket for maten, som seg hør og bør.
- Gid jeg hadde visst det før!
- Måtte dere få mange lykkelige år sammen!