Påpekende pronomen | NorskGrammatikk

Hva betyr dette?

Når vi peker på noe, bruker vi små ord som «denne» og «den der». De forteller om tingen er nær oss eller lenger borte, og hvilken av flere ting vi mener: denne jakka her, ikke den der borte.

På norsk har vi «denne, dette, disse» for ting som er nær, og «den, det, de» for ting som er lenger unna, ofte med «der» etter: «Denne bilen er min» (bilen her er min), «Det huset der er gammelt», «Disse skoene er for små». Legg merke til at substantivet står i bestemt form: «denne bilen», ikke «denne bil». Ordet velges også etter kjønn: «denne» for en- og ei-ord, «dette» for et-ord.

På engelsk sier man «this car», med en helt enkel form. Norsk sier egentlig «this the-car», og mange glemmer derfor endelsen. Dessuten har engelsk ett ord for entall og ett for flertall (this/these), mens norsk også skiller mellom kjønn. Du bruker pekeord hele tiden i butikken («Kan jeg prøve den der?»), på bakeriet («Jeg vil ha dette brødet») og når du viser noen rundt: «Dette er kjøkkenet».

Regler

Nær (her): denne (en/ei-ord), dette (et-ord), disse (flertall).

Langt borte (der): den, det, de + gjerne der etter substantivet.

Tabell: denne bilen / dette huset / disse bilene | den bilen (der) / det huset (der) / de bilene (der)

Dobbel bestemmelse: substantivet står i bestemt form etter demonstrativet: denne bilen, ikke «denne bil».

Unntak i formelt språk: denne uke, dette år finnes, men denne uka og dette året er vanligst.

Med adjektiv: den store bilen, dette fine huset, disse nye skoene – adjektivet får -e.

Uten substantiv: Denne er min. Det der er ikke mitt. Hva er dette?

Dette/det kan peke på en hel situasjon: Dette er Anna. Det var en fin dag.

I muntlig språk sier mange den her / det her i stedet for denne / dette: den her bilen.

Eksempler

Denne jakka er for liten.

Dette huset er fra 1890.

Disse skoene er nye.

Ser du den mannen der?

Jeg vil ha det store glasset.

Hva er dette?

De bøkene der er mine.