Verb som ligner: ligge/legge, sitte/sette, vite/kjenne
Noen norske verb ligner hverandre, eller deler mellom seg det som er ett ord på ditt språk. Her ser du forskjellen på ligge og legge, vite og kjenne, bli og være – med eksempler fra hverdagen.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Det ene verbet forteller hvor noe er (ligge, sitte, stå), det andre at noen flytter det dit (legge, sette, stille).
Hva betyr dette?
Noen norske verb ligner hverandre så mye at de lett blir blandet. Andre ganger har norsk to verb der ditt eget språk bare har ett. Da må du lære hva som skiller dem, ellers kan setningen få en helt annen mening.
Det klassiske eksempelet er «ligge» og «legge». «Telefonen ligger på bordet» forteller hvor telefonen er. «Jeg legger telefonen på bordet» forteller at noen flytter den dit. På samme måte: «sitte, sette» og «stå, stille». Et annet par er «vite» og «kjenne»: «Jeg vet hvor han bor» (et faktum), men «Jeg kjenner ham» (en person). Og «være» og «bli»: «Hun er lærer» (en tilstand), men «Hun blir lærer» (en forandring).
Engelsk har det samme problemet med «lie» og «lay», og mange engelsktalende blander dem også. Men «know» deles i to på norsk: «vite» og «kjenne». Og «be» og «become» ligner «være» og «bli». Disse verbene er en del av hverdagen: du legger barna klokka sju, setter kaffekoppen i oppvaskmaskinen, og vet ikke alltid hvor nøklene ligger.
Regler
- å ligge – ligger – lå – har ligget: Telefonen ligger på bordet.
- å legge – legger – la – har lagt: Jeg legger telefonen på bordet.
- å sitte – sitter – satt – har sittet: Bestemor sitter i sofaen.
- å sette – setter – satte – har satt: Hun setter koppen i oppvaskmaskinen.
- å stå – står – sto – har stått: Sykkelen står i garasjen. å stille – stiller – stilte – har stilt: Jeg stiller sykkelen i garasjen (i tale også: setter).
- Med seg: legge seg = gå til sengs, sette seg = sette seg ned: Jeg legger meg klokka elleve. Sett deg her!
- vite = vite et faktum, ofte foran at, om eller et spørreord: Jeg vet ikke hvor han bor.
- kjenne = kjenne en person eller et sted: Jeg kjenner Lars. Kjenner du Bergen godt?
- kunne = kunne gjøre noe, eller kunne et språk: Jeg kan svømme. Hun kan tysk.
- være = slik noe er nå, bli = forandring, eller å bli værende: Han er lege. Han blir lege til sommeren. Vi blir hjemme i kveld.
- spare = ikke bruke opp penger eller tid: Vi sparer til ny bil. redde = hjelpe ut av fare: Brannmannen reddet katten.
- lære = lære noe (eller lære noen noe), studere = studere ved universitet eller høyskole: Jeg lærer norsk på kveldskurs. Hun studerer medisin i Bergen.
Typisk feil: Jeg legger på sofaen. Riktig: Jeg ligger på sofaen – eller: Jeg legger meg på sofaen.
Eksempler
- Hvor har du lagt nøklene? – De ligger i jakkelomma di.
- Sett melka i kjøleskapet, er du snill.
- Bestefar sitter alltid i den samme stolen.
- Jeg vet ikke hvem som bor i første etasje.
- Kjenner du noen som leier ut en hybel i Trondheim?
- Martin kan litt polsk, for mora hans er fra Gdańsk.
- Det ble sent, så vi ble hos Kari til midnatt.
- Vi sparer penger for å reise til Lofoten i sommer.