Passiv: nyanser og stilvalg

Norsk har to passivformer, og i tillegg kan du ofte velge en aktiv setning med man eller vi. Valget påvirker både betydning og tone.

Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.

Kort sagt: Bli-passiv (blir gjort) er vanlig i tale og om enkelthendelser, s-passiv (gjøres) i regler og skrift – og ofte er en aktiv setning best.

Regler

Bli-passiv: bli + perfektum partisipp, gjerne om noe som skjer én gang: Huset ble solgt i fjor.
S-passiv: verb + -s, typisk i regler, instrukser og generelle utsagn: Søknaden sendes elektronisk.
Tid: S-passiv brukes nesten bare i presens og infinitiv. Fortid som solgtes er gammeldags; si heller: Huset ble solgt.
Etter modalverb: Begge går: Saken må behandles / Saken må bli behandlet. S-formen er kortere og vanligst i skrift.
Generelt eller konkret: Melken oppbevares kjølig (alltid, regel). Melken ble satt i kjøleskapet (én gang).
Agent med av: Den som handler, innledes med av: Loven ble vedtatt av Stortinget. Ofte sløyfes agenten helt.
Være + partisipp: Beskriver en tilstand, ikke en handling: Butikken er stengt (nå) – Butikken blir stengt klokka 20 (handling).
Man og en: Aktiv med man er mer direkte: Man må søke innen fristen. En brukes også: En vet aldri.
Vi og du: Offentlige tekster bruker i dag gjerne aktiv: Vi behandler søknaden din innen tre uker (ikke: Søknaden vil bli behandlet).
Ikke passiv: Noen verb på -s er ikke passiv: synes, finnes, trives, minnes, lykkes: Det finnes ingen enkel løsning.
Stil: Mange passiver gjør teksten upersonlig og uklar. Spør: Hvem gjør hva? Bruk aktiv når den som handler, er viktig.

Vanlig feil: Å bruke være om en handling: *Han var arrestert i går → Han ble arrestert i går.