Pluskvamperfektum: hadde + partisipp

Hva betyr dette?

Noen ganger forteller du om fortiden og må gå ett skritt lenger tilbake. Du kom til stasjonen, men toget hadde allerede gått. Toget gikk først, du kom etterpå. Denne «fortiden i fortiden» heter pluskvamperfektum.

Norsk lager den med hadde og perfektum partisipp, og hadde er likt for alle personer: «Da jeg kom, hadde toget gått». «Etter at vi hadde spist, gikk vi en tur». Formen brukes også når du gjengir hva andre sa: «Hun sa at hun hadde mistet nøkkelen».

For engelsktalende er dette lett: «had» + partisipp blir hadde + partisipp, og begge språk dropper formen i uformell tale når rekkefølgen er tydelig. Husk bare at norsk bruker hadde også med verb som gå og komme: «hadde gått», «hadde kommet». Du trenger formen når du forklarer noe i ettertid: hvorfor du kom for sent («Bussen hadde allerede gått»), hva som skjedde før legetimen («Jeg hadde hatt vondt i en uke»), eller hva en kollega fortalte deg.

Regler

Form: hadde + perfektum partisipp. Hadde er lik for alle personer.

jeg/du/han/hun/vi/dere/de – hadde spist / hadde gått / hadde vært

Tidslinje: pluskvamperfektum (først) → preteritum (etterpå) → presens (nå).

Typiske bindeord: etter at, da, før, fordi, allerede, aldri før.

Etter at vi hadde spist, gikk vi en tur. (Først spiste vi, så gikk vi.)

Indirekte tale flytter tiden ett steg bakover: «Jeg har mistet nøkkelen.» → Hun sa at hun hadde mistet nøkkelen.

«Jeg var syk.» → Han fortalte at han hadde vært syk.

Nektelse: hadde ikke + partisipp. I leddsetning: …at hun ikke hadde sovet.

I muntlig norsk droppes pluskvamperfektum ofte når rekkefølgen er klar: Etter at vi spiste, gikk vi. Skriv likevel hadde i formelle tekster.

Eksempler

Da vi kom til stasjonen, hadde bussen allerede gått.

Hun sa at hun hadde bodd i Spania i fem år.

Etter at han hadde lest avisen, la han seg.

Jeg hadde aldri sett nordlys før jeg flyttet til Tromsø.

Vi var slitne fordi vi hadde gått hele dagen.

Han fortalte at han ikke hadde fått lønn.

Hadde du spist før du kom?