Hvor står ikke? Setningsadverb
Små ord som ikke, aldri, alltid, også og bare har en fast plass i setningen. Plassen er forskjellig i helsetninger og leddsetninger, og det er en av de vanligste feilene i norsk.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: i en helsetning står ikke etter det bøyde verbet (Jeg drikker ikke kaffe). I en leddsetning står ikke foran verbet (… fordi jeg ikke drikker kaffe). Det samme gjelder aldri, alltid, ofte, også, bare, nok og vel.
Hva betyr dette?
Setningsadverb er små ord som farger hele setningen: ikke, aldri, alltid, også, bare, nok. De er korte, de er overalt, og i mange språk flyter de ganske fritt. På norsk har de en fast plass.
I en hovedsetning står adverbet rett etter det bøyde verbet: «Jeg drikker ikke kaffe», «Hun kommer alltid for sent». Med to verb står det etter det første: «Jeg har aldri vært i Tromsø». I en leddsetning hopper det foran verbet: «... fordi jeg ikke drikker kaffe».
Engelsk setter «always», «never» og «also» foran verbet: «I always come», «I also speak». Kopierer man det til norsk, blir det «Jeg alltid kommer», som høres feil ut med en gang. Si «Jeg kommer alltid» og «Jeg snakker også polsk». Og norsk har ikke noe «do»: ikke står rett og slett etter verbet. Disse ordene bruker du i nesten hver setning, fra «Jeg forstår ikke» hos legen til «Jeg snakker ikke så godt norsk ennå» i telefonen.
Regler
- Helsetning: subjekt – verb – ikke: Jeg drikker ikke kaffe. Hun kommer alltid for sent.
- Starter setningen med noe annet enn subjektet, kommer verbet først: I dag drikker jeg ikke kaffe. Hvorfor kommer du alltid for sent?
- Med to verb står adverbet etter det første: Jeg har aldri vært i Tromsø. Vi kan ikke komme i kveld.
- Leddsetning: subjekt – ikke – verb: … fordi jeg ikke drikker kaffe. … at hun alltid kommer for sent. … hvis du ikke har tid.
- Et kort pronomen som objekt står foran ikke når det bare er ett verb: Jeg ser ham ikke. Jeg forstår det ikke.
- Et substantiv står etter ikke: Jeg ser ikke filmen. Jeg forstår ikke spørsmålet.
- Med to verb kommer pronomenet etter: Jeg har ikke sett ham.
- Seg oppfører seg som et pronomen: Han barberer seg ikke. Vi gleder oss ikke til mandag.
- nok (sannsynligvis) og vel (jeg antar) står foran ikke: Han kommer nok ikke i dag. Du er vel ikke syk?
- også og bare har samme plass: Jeg snakker også polsk. Hun drikker bare te.
Typisk feil: «Jeg ikke liker fisk». I helsetningen kommer verbet først: Jeg liker ikke fisk.
Eksempler
- Jeg drikker ikke kaffe etter klokka tre.
- I dag kommer Ahmed nok ikke på jobb – han er syk.
- Hun forteller at hun aldri har vært i Nord-Norge.
- Jeg kjenner ham ikke, men jeg har sett ham på treningssenteret.
- Vi så ikke filmen på kino, men vi så den hjemme.
- Du er vel ikke syk igjen?
- Hvis du ikke finner nøkkelen, kan du ringe meg.
- Sofia snakker også spansk, men bare med moren sin.