Infinitiv etter preposisjon: for å, uten å, ved å
Etter en preposisjon bruker norsk å + infinitiv: for å lære, uten å spørre. Slik sier du kort hvorfor eller hvordan du gjør noe. Du lærer også når at kan sløyfes, og forskjellen på om og hvis.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Etter en preposisjon kommer å + infinitiv: for å lære, uten å spørre.
Hva betyr dette?
En infinitivsfrase er en kort måte å si hvorfor eller hvordan du gjør noe, eller hva du gjør i stedet: jeg flyttet hit for å jobbe, han gikk uten å si ha det, du lærer mye ved å snakke. I stedet for en hel ny setning legger du bare til et verb.
Frasene begynner med en liten preposisjon og å: «Jeg flyttet til Norge for å jobbe», «Han gikk uten å si ha det», «Du lærer mye ved å snakke med kollegene dine». Etter preposisjonen kommer alltid å + infinitiv, aldri en -ing-form.
Engelsk bruker -ing etter preposisjoner («without asking»), så den norske formen kan virke rar i starten: «uten å spørre», ordrett «without to ask». Og formål krever for å, ikke bare å: «for å jobbe». En annen engelsk felle er «if»: «I wonder if» er «Jeg lurer på om», aldri hvis. For å trenger du på hvert jobbintervju og hvert NAV-møte, når noen spør hvorfor du kom til Norge, eller hvorfor du tar et kurs («for å få en bedre jobb»).
Regler
- for å = formål, hvorfor du gjør noe: Jeg flyttet til Norge for å jobbe.
- uten å = noe som ikke skjer: Han gikk uten å si ha det.
- ved å = måten du gjør det på: Du lærer mye ved å snakke med kollegene dine.
- i stedet for å = du velger noe annet: Ta trappa i stedet for å ta heisen.
- etter å ha + perfektum partisipp = når noe er ferdig: Etter å ha spist dro vi på tur.
- før tar en hel setning, ikke å: Vask hendene før du spiser.
- Mange faste uttrykk tar også å: glad i å, flink til å, lei av å: Hun er flink til å lage mat.
- Den som gjør å-verbet, er subjektet i setningen. Er det en annen person, bruker du for at + setning: Jeg ringte for at hun skulle vite det.
- ikke står vanligvis foran å: Vi dro tidlig for ikke å komme for sent.
- at kan ofte sløyfes etter verb som tro, si, håpe og vite: Jeg tror (at) hun kommer.
- at må stå når leddsetningen står først: At han kom, var en overraskelse.
- hvis = på betingelse av: Hvis det regner, blir vi hjemme. om kan bety det samme, men også innlede et spørsmål: Jeg lurer på om butikken er åpen.
Typisk feil: Jeg lurer på hvis butikken er åpen. Riktig: Jeg lurer på om butikken er åpen.
Eksempler
- Tomasz flyttet til Ålesund for å jobbe på et verft.
- Hun tok bilen uten å spørre faren sin.
- Du sparer mye ved å kjøpe månedskort hos Ruter.
- I stedet for å ta fly tok vi nattoget til Bodø.
- Etter å ha jobbet hele dagen var Maria helt utslitt.
- Husk å slå av lyset før du går.
- Jeg lurer på om legekontoret er åpent i romjula.
- Kari sa hun ville komme litt senere.