Betingelser med inversjon

Hadde jeg visst det, ville jeg ha sagt nei. Her lærer du å uttrykke betingelser uten hvis, og å snakke om det som kunne ha skjedd.

Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.

Kort sagt: I stedet for hvis kan du begynne setningen med verbet: Hadde jeg visst det, ville jeg ha sagt nei.

Regler

Inversjon uten hvis: Hvis jeg hadde visst det = Hadde jeg visst det. Verbet kommer først, og hvis forsvinner.
Resten av setningen: Når betingelsen står først, kommer verbet rett etter kommaet: Hadde jeg visst det, ville jeg ha kommet. I tale legger mange til så: …, så ville jeg ha kommet.
Kontrafaktisk fortid: Noe som ikke skjedde: hadde + partisipp, ville ha + partisipp: Hadde bussen kommet i tide, ville jeg ha rukket møtet.
Kortform: I tale bruker mange hadde også i hovedsetningen: Hadde jeg visst det, hadde jeg sagt nei. Begge er riktige.
Uvirkelig nåtid: Var + subjekt for noe som ikke er sant nå: Var jeg ti år yngre, ville jeg ha søkt på jobben.
Skulle det …: Om noe som kanskje skjer: Skulle det oppstå problemer, kan du ringe meg (= hvis det mot formodning oppstår problemer).
Var det ikke for …: = uten: Var det ikke for deg, hadde jeg gitt opp. Fortid: Hadde det ikke vært for legen, ville han ha dødd.
Om: Like vanlig som hvis, særlig i tale: Om du vil, kan vi ta det i morgen.
Dersom: Formelt, i kontrakter og regler: Dersom leien ikke betales, kan avtalen sies opp.
Med mindre: = hvis ikke: Vi starter klokka ni, med mindre noe annet blir avtalt.
Høflighet: Ville og kunne gjør forespørsler mykere: Kunne du ha sendt meg rapporten? Det ville vært fint.

Vanlig feil: Å glemme inversjonen etter betingelsen: *Hadde jeg visst det, jeg ville ha kommet → ville jeg ha kommet.