Avansert ordstilling
Det du setter først i setningen, styrer hva leseren legger merke til. Her lærer du å flytte ledd for å skape trykk, kontrast og flyt.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Det du setter først, blir tema eller får ekstra trykk – men verbet står alltid på plass nummer to.
Regler
- Fundamentet: Plassen foran verbet kalles fundamentet. Nesten alle ledd kan stå der: Den boka har jeg aldri likt.
- Kontrast: Et objekt først gir kontrast: Kaffe drikker jeg ikke, men te drikker jeg gjerne.
- Kjent før nytt: Kjent informasjon kommer gjerne først, ny informasjon sist: Rapporten kom i går. Den har styret allerede lest.
- Tunge ledd sist: Lange ledd flyttes mot slutten, så setningen blir lettere å lese: Styret la i går fram en plan for hvordan sykehuset skal spare penger.
- Ekstraposisjon: Et langt subjekt flyttes ut, og det tar plassen: Det er viktig at alle får si sin mening (ikke: At alle får si sin mening, er viktig).
- Presentering: Et ubestemt, nytt subjekt kommer etter det + verb: Det står en mann utenfor døra.
- Utbrytning: Det er/var ... som fremhever ett ledd: Det var Kari som fikk jobben, ikke Per.
- Adverb i leddsetning: Ikke, aldri og alltid står foran verbet i leddsetninger: Hun sa at hun ikke hadde fått beskjed.
- Trykklette pronomen: Et kort pronomen som objekt står gjerne foran ikke: Jeg forstår ham ikke. Men: Jeg forstår ikke spørsmålet.
- Stil: Ikke start hver setning med subjektet. Varier med tid, sted og bindeord, så flyter teksten bedre.
Vanlig feil: Å glemme inversjon etter et fremflyttet ledd: *I går jeg jobbet → I går jobbet jeg.
Eksempler
- Den boka har jeg aldri likt.
- Det er lite sannsynlig at regjeringen går av.
- Det var ikke direktøren som tok beslutningen.
- I fjor høst la kommunen ned to skoler.
- Hun sa at hun ikke hadde fått beskjed.
- Jeg forstår ham ikke.
- Penger har vi nok av; det er tid vi mangler.
- Styret la i går fram en plan for hvordan sykehuset skal spare penger.