Språk i møter og forhandlinger

Norske møter er ofte uformelle og konsensusorienterte. Her lærer du å ta ordet, være uenig på en diplomatisk måte og komme fram til et vedtak.

Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.

Kort sagt: Vær tydelig, men høflig. Bygg på det andre har sagt, og bruk myke formuleringer når du er uenig.

Regler

Be om ordet: Kan jeg få ordet? / Jeg ber om ordet. Ofte holder det å rekke opp hånden.
Ta ordet: Å ta ordet betyr å begynne å snakke: Hun tok ordet og la fram forslaget.
Møteleder: Den som leder, gir ordet videre: Da gir jeg ordet til Per.
Innvending: Jeg vil gjerne komme med en innvending. / Jeg har en innvending til punkt tre.
Myk uenighet: Jeg ser poenget ditt, men … / Jeg er ikke helt sikker på om … / Har vi tenkt på …?
Forslag: Jeg foreslår at vi utsetter saken. / Mitt forslag er at …
Forhandling: Hva om vi møtes på halvveien? / Vi kan gå med på det hvis …
Enighet: Kan vi enes om at …? / Da er vi enige om dette.
Forslag til vedtak: Teksten det stemmes over: Styret har følgende forslag til vedtak: …
Vedtak: Forslaget ble vedtatt mot to stemmer. / Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Avslutning: Skal vi oppsummere? / Hvem gjør hva til neste gang?

Vanlig feil: Å være for direkte: «Det er feil» virker skarpt i et norsk møte. Si heller: «Jeg er ikke sikker på at det stemmer.»