Kjønn på substantiv: en, ei, et
Alle norske substantiv er hankjønn (en), hunkjønn (ei) eller intetkjønn (et). Kjønnet bestemmer artikkelen, endelsen og formen på adjektivet, så lær hvert ord sammen med en, ei eller et.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: lær hvert substantiv med det lille ordet foran: en bil, ei/en bok, et hus. Usikker? Velg en – men et-ordene må du kunne.
Hva betyr dette?
Grammatisk kjønn er en måte å dele substantivene inn i grupper på. Det har lite med biologisk kjønn å gjøre: et bord er ikke mannlig eller kvinnelig. Det er bare en etikett som viser hvordan ordet oppfører seg.
Norsk har tre kjønn: hankjønn med «en» (en bil), hunkjønn med «ei» (ei bok) og intetkjønn med «et» (et hus). Kjønnet bestemmer artikkelen i ubestemt form, endelsen i bestemt form («bilen», «boka», «huset») og formen på adjektivet: «en stor bil», men «et stort hus». I bokmål kan du alltid bruke «en» i stedet for «ei»: «en bok – boken».
På engelsk har substantiv ikke kjønn, bare «a» og «the». Derfor må du lære kjønnet sammen med ordet fra første dag. Et godt råd: er du usikker, si «en». Men et-ordene, som «et barn» og «et år», må du kunne utenat.
Regler
- Tre kjønn, tre endelser: en bil – bilen, ei bok – boka, et hus – huset.
- Hunkjønn er valgfritt på bokmål: ei bok – boka eller en bok – boken. Begge er riktige. I tale sier de fleste -a: jenta, hytta, boka. I skrift: vær konsekvent.
- Er du usikker, bruk en. Det er alltid riktig også for ei-ord: en jente, en hytte.
- Men et-ord må ha et: et hus, et barn – aldri «en hus». Det er et-ordene du må pugge.
- Vanlige et-ord: et hus, et barn, et år, et land, et språk, et bord, et vindu, et brev, et eple, et kjøleskap, et tog, et fly, et rom, et kontor, et møte.
- Personer er oftest en: en lærer, en venn, en sykepleier. Jenter og kvinner ofte ei: ei jente, ei kone. Unntak: et barn, et menneske.
- Endelser som gir en: -sjon (en stasjon), -er om personer (en baker), -dom (en sykdom). -ing gir en eller ei: en/ei regning.
- Endelser som gir et: -um (et museum, et akvarium), -eri (et bakeri), -ment (et dokument). Ord på -skap er ofte et: et kjøleskap, et vennskap.
- I sammensatte ord bestemmer det siste ordet: et sykehus (et hus), en barnehage (en hage).
- Kjønnet styrer også adjektiv og eiendomsord: en ny bil – et nytt hus, bilen min – huset mitt.
- Korte et-ord får ofte ingen endelse i flertall: et hus – mange hus, et barn – to barn.
Typisk feil: «en hus», «en barn». Et-ordene må læres utenat, helst i en liten setning: Vi bor i et hus.
Eksempler
- Vi har en hund, ei katt og et akvarium.
- Boka ligger på bordet i stua.
- Jeg bor i et lite hus utenfor Trondheim.
- Jenta til Sara begynner i barnehagen i august.
- Kan du sette melka i kjøleskapet?
- Hytta vår ligger ved et vann i Valdres.
- Jeg trenger et nytt bankkort og en ny PIN-kode.
- Hun jobber på et sykehus, og mannen hennes er bussjåfør.