Kondisjonalis: ville, skulle og hvis
Norsk har ingen egen kondisjonalform. Du bruker ville eller skulle + infinitiv og fortid i hvis-setningen.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Hva betyr dette?
Kondisjonalis er måten vi snakker om ting som ikke er virkelige, eller ikke ennå: ønsker, høflige spørsmål, råd og tenkte situasjoner. Hvis jeg hadde mer tid, ville jeg lært å gå på ski. Jeg skulle gjerne hatt en kaffe. Jeg ville ringt legen hvis jeg var deg.
Norsk har ingen egen verbendelse for dette. Vi bruker ville eller skulle med et verb: «Det ville vært fint», «Jeg skulle gjerne hatt en kaffe». I hvis-setningen bruker vi preteritum: «Hvis jeg hadde tid, ville jeg lært spansk». Uten hvis kommer verbet først: «Hadde jeg visst det, ville jeg ha kommet».
Engelsk ligner mye. Ville tilsvarer «would», og i begge språk står det aldri inne i hvis-delen: «hvis jeg hadde penger», ikke «hvis jeg ville ha penger». Det som overrasker engelsktalende, er skulle gjerne, den vanlige høflige måten å bestille på. Nordmenn bruker kondisjonalis hele tiden for å høres vennlige ut i stedet for bestemte: på kafeen («Jeg skulle gjerne hatt en bolle»), når de gir en kollega et råd («Jeg ville ringt legen»), eller når de drømmer høyt om en hytte ved sjøen.
Regler
- Ville + infinitiv = ønske eller mulig følge: Jeg ville gjerne bodd ved sjøen. Det ville vært fint.
- Skulle + infinitiv = råd og høflige ønsker: Du skulle prøvd det. Jeg skulle gjerne hatt en kaffe.
- I muntlig norsk brukes ofte partisipp etter ville/skulle (ville vært, skulle hatt) i stedet for infinitiv (ville være). Begge deler er riktig.
- Tre typer hvis-setninger:
- 1) Reell: Hvis det regner, blir vi hjemme. (presens + presens)
- 2) Tenkt, nå: Hvis jeg hadde tid, ville jeg lært spansk. (fortid + ville + infinitiv/partisipp)
- 3) Kontrafaktisk, fortid: Hvis jeg hadde visst det, ville jeg ha kommet. (hadde + partisipp + ville ha + partisipp)
- Uten hvis: start med verbet. Hadde jeg visst det, ville jeg ha kommet. Var jeg deg, ville jeg sagt nei.
- I kortform faller ville ha ofte bort: Hadde jeg visst det, hadde jeg kommet.
- Aldri ville i selve hvis-setningen: Hvis jeg hadde penger (ikke: hvis jeg ville ha penger).
- Høflig: Kunne du …? Jeg skulle gjerne … Ville det passe i morgen?
Eksempler
- Hvis jeg vant i Lotto, ville jeg kjøpt en hytte.
- Hadde jeg visst at du var syk, ville jeg ha ringt.
- Det ville vært fint å se deg igjen.
- Jeg skulle gjerne hatt to billetter til Bergen.
- Hvis det blir fint vær, griller vi i hagen.
- Du skulle ha sett ansiktet hans!
- Var jeg deg, ville jeg snakket med sjefen.
- Hvis toget ikke hadde vært forsinket, hadde vi rukket flyet.