Personlige pronomen
Pronomen har én form som subjekt og en annen som objekt: jeg – meg, han – ham.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Hva betyr dette?
Pronomen er små ord som står i stedet for et navn. I stedet for å si «Kari» hele tiden, sier vi «hun». Personlige pronomen viser til personer eller ting: jeg, du, han, hun, vi, de.
På norsk har pronomenene to former. Den ene bruker du når personen gjør noe: «Jeg ser Per». Den andre bruker du når noe skjer med personen: «Per ser meg». For ting bruker du «den» om en- og ei-ord og «det» om et-ord: «Bilen? Den er ny.» «Huset? Det er stort.»
Dette ligner mye på engelsk: I – me, he – him, we – us. Det nye for mange er «den» og «det» om ting, og at «det» også brukes om været: «Det regner». Og en god nyhet: på norsk sier alle «du» til hverandre, også til sjefen og legen.
Regler
- Subjekt: jeg, du, han, hun, den/det, vi, dere, de.
- Objekt: meg, deg, ham (han), henne, den/det, oss, dere, dem.
- Den brukes om en/ei-ord, det om et-ord: Bilen? Den er ny. Huset? Det er stort.
- Det brukes også som formelt subjekt: Det regner.
- De (store D) er en gammel høflighetsform – i dag sier vi du til alle.
Eksempler
- Jeg elsker deg.
- Hun ringer meg i kveld.
- Vi besøker dem på søndag.
- Det regner i dag.
- Kan du hente meg på stasjonen?
- Barna er i barnehagen, og jeg henter dem klokka fire.
- Jakka er ny. Jeg kjøpte den på salg.
- Legen spurte henne om hun sov godt.