Uregelmessige adjektiver
De fleste adjektiv følger et enkelt mønster: stor – stort – store. Noen bryter mønsteret, og dessverre er det ord vi bruker hele tiden: liten, annen, egen, blå, gammel.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: det vanlige mønsteret er en stor bil – et stort hus – store biler. Ordene under følger ikke dette mønsteret – lær dem som små tabeller.
Hva betyr dette?
De fleste norske adjektiver følger ett enkelt mønster: «stor, stort, store». Men noen få ord bryter reglene. Dessverre er det nettopp ord vi bruker hele tiden, som «liten», «gammel», «annen» og «egen». De kalles uregelmessige adjektiver.
Ta «liten» som eksempel: «en liten gutt», «ei lita jente», «et lite barn», men «små barn» og «den lille gutten». Her endrer hele ordet seg, ikke bare endelsen. Andre ord er nesten regelmessige, men har små særtrekk: «blå» får ingen -e i flertall («blå biler»), og ord på -ig får ingen -t: «et viktig møte». Det lønner seg å lære disse ordene som små tabeller.
Engelsk har ingen endelser på adjektiver, så alt dette er nytt. Men engelsk har også ord som oppfører seg rart, for eksempel «little, less, least» eller «a few / a little». Tenk på de norske uregelmessige ordene på samme måte: de er unntak du lærer én gang og så bruker hver dag. Du trenger dem når du snakker om barna («de små»), om leiligheten («et lite kjøkken») eller om en annen dag: «Kan vi ta det en annen gang?».
Regler
- liten: en liten gutt – ei lita jente – et lite barn – små barn – den lille gutten – de små barna.
- annen: en annen dag – et annet sted – andre ganger – den andre bussen.
- egen: en egen inngang – et eget rom – egne barn. Med eiendomsord: min egen bil, mitt eget hus, sine egne barn.
- blå, grå: ingen -e i flertall og bestemt form: en blå bil – et blått hus – blå biler – den blå bilen. (Blåe er også lov, men sjeldnere.)
- Men ny får -tt og -e: et nytt hus, nye sko. Det samme med fri: et fritt land, frie valg.
- -ig og -lig: ingen -t i intetkjønn: en viktig dag – et viktig møte – viktige ting. Et hyggelig sted, et vanlig navn.
- -sk: ingen -t når ordet har flere stavelser eller viser nasjonalitet: et norsk flagg, et praktisk tips. Korte ord får -t: friskt, ferskt brød.
- Ender ordet på konsonant + t, legger vi ikke til noe: et kort møte, et svart skap.
- god og rød beholder d-en og får -t: godt, rødt (uttales «gått», «røtt»).
- -el, -en, -er mister e-en i flertall, og dobbel konsonant blir enkel: gammel – gammelt – gamle, sulten – sultent – sultne, vakker – vakkert – vakre, enkel – enkelt – enkle.
- Noen bøyes aldri: bra, gratis, moderne, stille, ekte: et bra tilbud, gratis parkering, moderne leiligheter.
Typisk feil: «et viktigt møte», «den liten gutten». Riktig: et viktig møte, den lille gutten.
Eksempler
- Vi bor i en liten leilighet på Grünerløkka.
- De små barna sover etter lunsj i barnehagen.
- Kan vi ta det en annen dag? Jeg er syk i dag.
- Endelig har sønnen vår fått sitt eget rom.
- Hun kjøpte et blått skjerf og to grå luer.
- Det var et viktig møte, så jeg kunne ikke gå tidlig.
- Hytta er gammel, men den har et moderne kjøkken.
- Jeg er så sulten! Er det noe godt i kjøleskapet?