Objektsformer: meg, deg, ham, henne
Når en person ikke gjør handlingen, men får den, eller står etter en preposisjon, bruker vi objektsformen: jeg blir meg, vi blir oss. Det finnes bare én objektsform – den samme i «ser meg», «til meg» og «med meg».
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: én objektsform til alt: Hun ser meg. Hun gir meg en bok. Hun snakker med meg.
Hva betyr dette?
I en setning er det ofte én som gjør noe, og én som noe skjer med. «Kari ringer Per»: Kari ringer, og Per blir ringt til. Når vi bytter navnet med et pronomen, bruker vi ulike former: «Hun ringer ham».
På norsk har pronomenene en egen objektsform: «jeg» blir «meg», «vi» blir «oss», «de» blir «dem». Du bruker den når personen tar imot handlingen: «Kari hjelper meg». Og du bruker den alltid etter preposisjoner: «med meg», «til deg», «hos oss». For «han» kan du si både «ham» og «han»: «Jeg ser ham» og «Jeg ser han» er riktig.
Dette er nesten som på engelsk: I – me, we – us, they – them. En vanlig feil er å blande «de» og «dem», for de uttales nesten likt. Tips: Kan du si «them» på engelsk, skal det være «dem».
Regler
- jeg → meg, du → deg, han → ham (eller han), hun → henne, den → den, det → det, vi → oss, dere → dere, de → dem.
- Objektsform etter verbet når personen «får» handlingen: Kari ringer meg. Jeg hjelper henne.
- Og alltid etter preposisjoner: med meg, til deg, for oss, hos dem, uten ham: Kommer du med oss på kino?
- Ham eller han? Begge er riktig bokmål: Jeg ser ham / Jeg ser han. Ham er vanligst i skrift, mange sier han.
- de = subjekt, dem = objekt: De bor i Drammen. Jeg besøker dem. I noen dialekter hører du «dem» som subjekt, men skriv de.
- den og det om ting: Jeg finner ikke nøkkelen. Har du sett den? Huset er solgt – vi solgte det i mai.
- Kort pronomen står foran ikke: Jeg kjenner ham ikke. Men: Jeg kjenner ikke Ola.
- To objekter: personen først, tingen etterpå: Kan du gi meg saltet? Jeg viste dem leiligheten.
- Etter enn og som går begge deler: Han er eldre enn meg / enn jeg. Og vi sier Det er meg: Hvem er det? – Det er meg, Ali.
- Samme person som subjektet i 3. person? Da bruker vi seg: Han vasker seg (seg selv). Han vasker ham = en annen. Jeg vasker meg, du vasker deg.
Typisk feil: subjektsform etter preposisjon: «med jeg», «til de». Riktig: med meg, til dem.
Eksempler
- Kan du ringe meg etter jobben?
- Vi har ikke sett henne siden jul.
- Mormor bor hos oss i sommer.
- Barna sover. Ikke vekk dem!
- Jeg har kjøpt en gave til deg.
- Kjenner du Ahmed? – Ja, jeg jobber sammen med ham.
- Legen ga meg en resept på antibiotika.
- Hvem har tatt den siste kaffen? – Det var meg, beklager!