Ironi og underdrivelse
Nordmenn overdriver sjelden. Ros er ofte forsiktig, kritikk er ofte indirekte, og ironi kommer med helt rolig ansikt. Her lærer du å lese mellom linjene.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Det som høres lunkent ut, kan være stor ros – og det som høres positivt ut, kan være ironi. Tonen og situasjonen avgjør.
Regler
- Ikke så verst: Betyr ofte «ganske bra» eller rett og slett «bra»: Middagen var ikke så verst!
- Ikke dumt: = en god idé: Det var ikke dumt å ta med paraply.
- Greit nok: Som svar betyr det «OK, det godtar jeg»: Greit nok. Om noe du har opplevd, kan det være lunkent: Filmen var grei nok.
- Helt grei: Om en person: hyggelig og lett å ha med å gjøre: Han er helt grei.
- Ikke akkurat: = slett ikke: Det var ikke akkurat billig (= det var dyrt).
- Ironi: Man sier det motsatte, ofte med rolig stemme: Strålende vær i dag! (mens det øsregner)
- Indirekte kritikk: «Jeg vet ikke helt om …» og «Kanskje vi kunne …» betyr ofte: dette liker jeg ikke.
- Høflige ordrer: «Kunne du tenke deg å …?» er ofte en vennlig instruks, ikke et ekte spørsmål.
- Selvironi: Nordmenn spøker gjerne med seg selv: Jeg er ikke akkurat noen kokk.
- Janteloven: Å skryte av seg selv virker ofte usympatisk. Underdriv heller dine egne prestasjoner.
- Svar på ros: Si takk – eller underdriv litt: Å, det var da ingenting.
- Tørr humor: Mye norsk humor er lavmælt og tørr. Hvis ingen ler, kan det likevel ha vært en spøk.
Vanlig feil: Å ta alt bokstavelig. Når sjefen sier «Kanskje du kunne se litt mer på dette?», betyr det: Gjør det om.
Eksempler
- Middagen var ikke så verst!
- Det var ikke dumt å ta med paraply.
- Strålende vær i dag, altså! (sagt mens det øsregner)
- Det var ikke akkurat billig.
- Jeg er ikke akkurat noen kokk, men jeg prøver.
- Jeg vet ikke helt om det er så lurt.
- Kunne du tenke deg å se på dette før fredag?
- Å, det var da ingenting.