Ja/nei-spørsmål og korte svar
Et ja/nei-spørsmål lager du ved å sette verbet først. Nordmenn svarer sjelden bare «ja» – de sier ofte «Ja, det gjør jeg» eller «Nei, det er jeg ikke».
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: sett verbet først for å spørre (Bor du her?), og svar med ja/nei + det + det samme verbet + subjekt (Ja, det gjør jeg).
Hva betyr dette?
Et ja/nei-spørsmål er et spørsmål du kan svare på med ja eller nei: «Er du sulten?» «Har du tid?» Slike spørsmål stiller vi mange ganger hver dag.
På norsk lager du et ja/nei-spørsmål ved å sette verbet først: «Du bor i Bergen» blir «Bor du i Bergen?». Når du svarer, sier du sjelden bare «ja». Det er mer naturlig å gjenta verbet: «Ja, det gjør jeg» eller «Nei, det er jeg ikke». Vær også klar for «jo»: det er ja-svaret på et spørsmål med «ikke». «Kommer du ikke?» – «Jo!»
På engelsk trenger du «do»: Do you live in Bergen? Norsk bare bytter plass på subjekt og verb. Kortsvaret ligner derimot mye på engelsk: «Yes, I do» blir «Ja, det gjør jeg». «Jo» finnes ikke på engelsk, og det er et typisk norsk ord.
Regler
- Bytt plass på subjekt og verb: Du bor i Bergen. → Bor du i Bergen? Du trenger ikke noe ekstra ord.
- Med to verb flytter bare det første: Kan du hjelpe meg? Har du spist?
- Korte svar gjentar er, har, kan, vil, skal, må: Er du trøtt? – Ja, det er jeg. / Nei, det er jeg ikke.
- Har du tid? – Ja, det har jeg. Kan du kjøre? – Nei, det kan jeg ikke.
- Alle andre verb blir til gjør: Snakker du norsk? – Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke.
- Rekkefølgen i svaret: ja/nei – det – verb – subjekt – (ikke). I dagligtale holder det ofte med «Ja» eller «Jepp».
- Jo i stedet for ja når spørsmålet har ikke og du sier imot: Kommer du ikke? – Jo, jeg kommer! / Jo, det gjør jeg.
- Er du enig i et nektende spørsmål, svarer du nei: Har du ikke bil? – Nei, det har jeg ikke.
- Ikke sant? på slutten ber om bekreftelse: Det er kaldt i dag, ikke sant? – Jo, veldig! Alene betyr «Ikke sant!» «Akkurat!».
- Korte reaksjoner som viser at du lytter: Gjør du? Er du? Skal du? = «Å ja? Virkelig?»: Jeg skal flytte til Tromsø. – Skal du?
Typisk feil: å spørre med vanlig rekkefølge og stigende tone: Du bor her? Det høres ut som overraskelse. Et nøytralt spørsmål er: Bor du her?
Eksempler
- Snakker du norsk? – Ja, det gjør jeg, men bare litt.
- Er du ferdig på jobben klokka fire? – Nei, det er jeg ikke.
- Har du BankID? – Ja, det har jeg.
- Kan du hente Emma i barnehagen i dag? – Ja, det kan jeg.
- Kommer du ikke på festen? – Jo, men jeg kommer litt seint.
- Bussen er sein igjen, ikke sant?
- Liker du ikke fisk? – Nei, egentlig ikke.
- Jeg skal på hytta i helga. – Skal du? Så koselig!