Refleksive verb
Refleksive verb har et pronomen som viser tilbake til subjektet: Jeg setter meg.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Hva betyr dette?
Et refleksivt verb er et verb der handlingen går tilbake til den som gjør den. Du vasker ikke bilen, du vasker deg selv. På engelsk er dette ganske sjeldent og ofte skjult: man sier bare «I sit down», «I hurry», «I feel tired».
Norsk bruker refleksive verb mye oftere. De kommer med et lite pronomen som passer til subjektet: meg, deg, seg, oss, dere, seg. «Jeg setter meg», «Skynd deg!», «Barna gleder seg til jul». Seg brukes bare om han, hun, den, det og de.
Fella for engelsktalende er rett og slett å glemme pronomenet, fordi «sit down», «hurry» og «get married» ikke trenger noe ekstra på engelsk. På norsk er «Jeg setter» en halv setning, du trenger «Jeg setter meg». Lær verbene sammen med pronomenet: å føle seg, å gifte seg. Du bruker dem hver morgen («Jeg står opp og kler på meg») og hos legen («Jeg føler meg ikke bra»), og hver fredag hører du «Jeg gleder meg til helgen».
Regler
- Refleksivt pronomen: meg, deg, seg, oss, dere, seg. Seg brukes bare i 3. person: han/hun/de vasker seg.
- Vanlige verb: å sette seg, å legge seg, å glede seg (til), å skynde seg, å kle på seg, å føle seg, å gifte seg, å interessere seg for.
- Ordstilling: pronomenet står rett etter verbet i helsetning: Jeg gleder meg til ferien. Med inversjon: I dag føler jeg meg bedre.
- I leddsetning: …fordi han ikke føler seg bra.
- Noen verb er refleksive på norsk, men ikke på engelsk: å skynde seg (to hurry).
Eksempler
- Jeg gleder meg til sommeren.
- Vi må skynde oss!
- Hun føler seg ikke bra i dag.
- Sett deg, vær så snill.
- Barna kler på seg selv nå, men det tar tid.
- Jeg legger meg tidlig fordi jeg begynner klokka seks.
- Interesserer du deg for fotball?
- Ingrid og Ahmed giftet seg på Voss i sommer.