Ubestemte pronomen: noen, ingen, alle, hver
Noen, ingen, alle og mye er ord du bruker når du ikke kan eller vil si nøyaktig hvem eller hva. Du hører dem hele dagen – i butikken, på jobb og på bussen.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: Disse ordene snakker om personer og ting uten å si nøyaktig hvem eller hva – noen, noe, ingen, alle.
Hva betyr dette?
Ubestemte pronomen er ord vi bruker når vi ikke kan eller vil si nøyaktig hvem eller hva: noen, noe, ingen, alle, alt. «Er det noen hjemme?» Vi vet ikke hvem, bare at det kanskje er en person der.
På norsk skiller vi mellom personer og ting. For personer sier vi «noen», «ingen» og «alle»: «Noen ringte», «Ingen svarte», «Alle kom på festen». For ting sier vi «noe», «ingenting» og «alt»: «Vil du ha noe å drikke?», «Hun sa ingenting», «Alt er klart». I hverdagen sier nordmenn ofte «ikke noe» og «ikke noen» i stedet for «ingenting» og «ingen»: «Jeg har ikke sett noen».
På engelsk har man både «some» og «any»: «Is anybody home?», «I want something». Norsk har bare «noen» og «noe» for begge. Det gjør det lettere! Men pass på: med to verb kan du ikke si «Jeg har sett ingen», det må være «Jeg har ikke sett noen». Disse ordene hører du hele dagen: i kassa («Var det noe mer?»), på jobb («Har noen sett nøklene mine?») og på bussen.
Regler
- Minitabell: person – noen / ingen / alle; ting – noe / ingenting / alt.
- noen = en person, men vi vet ikke hvem: Er det noen hjemme?
- noe = en ting, men vi sier ikke hva: Vil du ha noe å drikke?
- noen foran flertall: Jeg har noen venner i Bergen. noe foran ting vi ikke teller: Har vi noe melk igjen?
- ingen = ikke en eneste person: Ingen svarte. Foran substantiv: Jeg har ingen bil – i tale ofte: Jeg har ikke bil.
- ingenting = ikke en eneste ting: Hun sa ingenting. Det samme som: Hun sa ikke noe.
- Når verbet har to deler (har sett, skal kjøpe), bruker vi ikke + noe/noen: Jeg har ikke sett noen. Ikke: Jeg har sett ingen.
- alle = hver eneste person, eller alle i en gruppe: Alle kom på festen. alt = hver eneste ting: Alt er klart.
- hver står foran en/ei-ord, hvert foran et-ord: hver dag, hvert år. hverandre = gjensidig: Vi ringer hverandre hver kveld.
- begge = de to sammen: Begge barna går i barnehagen.
- mange brukes om ting vi kan telle, mye om ting vi ikke kan telle: mange bøker, mye snø.
- få er det motsatte av mange, lite det motsatte av mye: Det kom få folk. Vi har lite tid.
Typisk feil: Bruk bare ett nektende ord i setningen. Ingen så noe – ikke: Ingen så ingenting.
Eksempler
- Er det noen som har sett nøklene mine?
- Kari ringte, men ingen tok telefonen.
- Jeg har ikke spist noe siden frokost.
- Alle på jobben skal på julebord i Trondheim.
- Vi ser hverandre hver fredag på treningssenteret.
- Begge ungene til Lars går på Sagene skole.
- Det var mye snø på Gol, men få folk i bakken.
- Takk for maten, alt var kjempegodt!