Gradbøying av adjektiv
Med komparativ og superlativ sammenligner du ting: stor – større – størst.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Hva betyr dette?
Å sammenligne betyr å si at noe har mer eller mindre av en egenskap enn noe annet: denne leiligheten er billigere, den bussen er raskere, dette er den beste kaffen i byen. Alle språk trenger dette, fordi så mye av hverdagen handler om å velge.
De fleste norske adjektiver får -ere og -est: «billig, billigere, billigst». Lange ord bruker mer og mest: «mer praktisk», «mest interessant». Når vi sammenligner to ting, bruker vi enn: «Oslo er større enn Bergen». Er de like, sier vi like ... som: «Hun er like høy som meg». Noen få er uregelmessige, som «god, bedre, best» og «stor, større, størst».
Engelsk har nesten det samme systemet, til og med «good, better, best» har samme form. Engelsktalende må likevel passe på to ting. «Than» heter enn, aldri som. Og den bestemte superlativen trenger både den og endelse: «den største byen». Du sammenligner hele tiden i Norge: priser i butikken («Denne er billigere»), været i nord («Det er kaldere i Tromsø») eller to leiligheter på Finn.no («Den første er størst, men den andre er billigst»).
Regler
- Regelmessig: -ere, -est: billig – billigere – billigst.
- Uregelmessig: god – bedre – best, stor – større – størst, liten – mindre – minst, gammel – eldre – eldst, mange – flere – flest.
- Lange ord og ord på -sk: mer/mest – mer praktisk, mest interessant.
- Sammenligning: enn – Oslo er større enn Bergen. Like … som: Hun er like høy som meg.
- Bestemt form av superlativ: den største byen, det beste huset.
Eksempler
- Toget er raskere enn bussen.
- Dette er den beste pizzaen i byen.
- Broren min er to år eldre enn meg.
- Norsk er ikke like vanskelig som du tror.
- Melk er billigere på Kiwi enn på Meny.
- I dag er det kaldere enn i går.
- Den nye leiligheten er mindre, men mye lysere.
- Hvem er eldst av dere tre?