Grammatikk på dette nivået
Adjektiv: samsvarsbøying
Adjektivet endrer endelse etter substantivet.
Åpne →Fortid: preteritum
Bruk preteritum om ting som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortiden.
Åpne →Ordstilling: verbet på plass nummer to
I en norsk helsetning står verbet alltid på plass nummer to. Dette er den viktigste regelen i norsk syntaks.
Åpne →Modale hjelpeverb
Modale verb uttrykker evne, vilje, plikt og lov. Etter dem kommer et verb i infinitiv uten å.
Åpne →Presens perfektum: har + partisipp
Perfektum bruker du om noe som har skjedd uten at tidspunktet er viktig, eller som har betydning nå.
Åpne →Preposisjoner for tid og sted
I, på, til og om er små ord, men de er vanskelige. Lær dem sammen med faste uttrykk.
Åpne →De fire svake verbgruppene
Svake verb får en endelse i fortid: -et, -te, -de eller -dde. Konsonantene foran -e i infinitiv viser oftest hvilken gruppe verbet hører til.
Åpne →Sterke og uregelrette verb
Sterke verb får ingen endelse i fortid. I stedet skifter de vokal: drikke – drakk. De vanligste verbene i språket er sterke, så de må læres utenat.
Åpne →Påpekende pronomen
Denne bilen, det huset der: peker du på noe, får substantivet bestemt form.
Åpne →Adverb
Hvor står ikke? Hvorfor sier vi hjem, men hjemme? Her er reglene for adverb.
Åpne →Konjunksjoner og subjunksjoner
Og, men, så binder sammen hovedsetninger. At, fordi, når starter en leddsetning – og endrer ordstillingen.
Åpne →Sammensatte ord
Norsk lager nye ord ved å sette sammen gamle: buss + sjåfør = bussjåfør. Når du ser delene, blir lange ord lette – men de skal skrives i ett ord.
Åpne →Uregelmessige adjektiver
De fleste adjektiv følger et enkelt mønster: stor – stort – store. Noen bryter mønsteret, og dessverre er det ord vi bruker hele tiden: liten, annen, egen, blå, gammel.
Åpne →Genitiv og eierforhold: Pers bil, bilen til Per
Norsk har flere måter å si hvem som eier noe: Pers bil, bilen til Per og – i tale – Per sin bil. Om ting og steder bruker vi ofte en preposisjon i stedet: taket på huset.
Åpne →Ubestemte pronomen: noen, ingen, alle, hver
Noen, ingen, alle og mye er ord du bruker når du ikke kan eller vil si nøyaktig hvem eller hva. Du hører dem hele dagen – i butikken, på jobb og på bussen.
Åpne →S-verb: synes, trives, finnes, møtes
Noen verb ender alltid på -s, selv om de ikke er passiv. Du trenger dem hver dag: Jeg synes det er kaldt. Hvordan trives du i Norge?
Åpne →Verb som ligner: ligge/legge, sitte/sette, vite/kjenne
Noen norske verb ligner hverandre, eller deler mellom seg det som er ett ord på ditt språk. Her ser du forskjellen på ligge og legge, vite og kjenne, bli og være – med eksempler fra hverdagen.
Åpne →Rettskriving: doble konsonanter og store bokstaver
Norsk skrives nesten som det uttales, men noen regler må du kunne. De viktigste handler om doble konsonanter og om når vi bruker stor bokstav.
Åpne →Tidsuttrykk: i går, om en uke, for ... siden
Små ord som om, i, for … siden, da og når forteller når noe skjer. De er lette å blande, men du bruker dem hver eneste dag – på jobb, hos legen og når du avtaler noe med venner.
Åpne →Ord med lyd
- en lege
- et apotek
- en butikk
- å handle
- en arbeidsplass
- syk
- i går
- billigere
- en time
- en avtale
- å glemme
- å vente
- en regning
- et tog
- sulten
- trøtt
- snart
- å prøve
- å bygge
- å tro
- å stjele
- å forsvinne
- å treffe
- ute
- kanskje
- alltid
- fordi
- selv om
- mens
- en bussjåfør
- røykfri
- et julebord
- et håndkle
- gammel
- egen
- blå
- en eier
- et tak
- å eie
- ingenting
- hverandre
- begge
- å trives
- å synes
- å lykkes
- å legge
- å kjenne
- å redde
- en skrivefeil
- en stor bokstav
- i forgårs
- i overmorgen
- i morges
- i fjor