Divdaļīgi saikļi: både – og, verken – eller, enten – eller

Daži saikļi nāk pa pāriem: både … og (gan … gan), verken … eller (ne … ne), enten … eller (vai nu … vai). Tie savieno divas lietas un parāda, vai der abas, neviena vai tikai viena.

Mēs mācām bokmål, Norvēģijā visvairāk lietoto rakstu valodas formu.

Īsumā: divi vārdi strādā pārī – pirmais brīdina, otrais pabeidz domu: både … og, verken … eller, enten … eller.

Par ko tas ir?

Daži saikļi strādā pa pāriem. Pirmais vārds brīdina klausītāju, kas nāks, bet otrais pabeidz domu: gan kafija, gan tēja; ne šis, ne tas; vai nu šodien, vai rīt. Uzreiz skaidrs, vai der abas lietas, neviena vai tikai viena.

Norvēģiski ir trīs šādi pāri: «Hun snakker både norsk og polsk» (viņa runā gan norvēģiski, gan poliski), «Jeg drikker verken kaffe eller te» (es nedzeru ne kafiju, ne tēju), «Vi drar enten på fredag eller på lørdag» (braucam vai nu piektdien, vai sestdien). Ir arī jo ... jo: «Jo mer du øver, jo bedre blir du» (jo vairāk tu trenējies, jo labāk tev sanāk).

Latvietim te ir patīkams pārsteigums: «jo vairāk, jo labāk» ir tieši norvēģu jo ... jo, pat vārds ir tas pats. Arī «gan ... gan» precīzi atbilst både ... og. Lamatas ir dubultais noliegums. Latviski saki «es NEdzeru ne kafiju, ne tēju», tāpēc gribas teikt «Jeg drikker ikke verken». Bet verken jau pats ir noliegums, ikke nav vajadzīgs. Šos pārus redzēsi darba sludinājumos («Du snakker både norsk og engelsk»), dzirdēsi kafejnīcā («Kaffe eller te? Begge deler, takk!») un lietosi, kad NAV jautās, vai vari sākt «enten i august eller i september».

Likumi

  1. både … og = gan … gan: Hun snakker både norsk og polsk.
  2. verken … eller = ne … ne, bez papildu ikke: Jeg drikker verken kaffe eller te.
  3. enten … eller = vai nu … vai, tikai viens: Vi drar enten på fredag eller på lørdag.
  4. enten … eller var savienot arī veselus teikumus: Enten kommer du nå, eller så drar vi uten deg.
  5. ikke bare … men også = ne tikai … bet arī: Han er ikke bare lege, men også forfatter.
  6. så vel … som = gan … gan, oficiālāk: Kurset passer for så vel nybegynnere som viderekomne.
  7. både … og der arī vairāk nekā divām lietām: Vi har både hund, katt og kanin.
  8. jo + pārākā pakāpe … jo/desto + pārākā pakāpe = jo … jo: Jo mer du øver, jo bedre blir du.
  9. Vārdu secība: pirmajā daļā teikuma priekšmets ir pirms darbības vārda (jo mer du øver), otrajā – darbības vārds pirmais (jo bedre blir du).
  10. desto skan nedaudz oficiālāk nekā otrais jo: Jo eldre han blir, desto roligere blir han.
  11. Īsas atbildes: Kaffe eller te? – Begge deler, takk! (Abus!) / Ingen av delene, takk. (Ne vienu, ne otru.)

Tipiska kļūda: latviski sakām „Es nedzeru ne kafiju, ne tēju“ – ar noliegumu darbības vārdā. Norvēģiski verken jau ir noliegums: Jeg drikker verken kaffe eller te, bez ikke.

Piemēri

  • Både Ole og Kari jobber på sykehuset i Tromsø.Gan Ole, gan Kari strādā Tromses slimnīcā.
  • Jeg har verken bil eller førerkort, så jeg tar bussen.Man nav ne mašīnas, ne autovadītāja apliecības, tāpēc braucu ar autobusu.
  • Du kan betale enten med kort eller med Vipps.Vari maksāt vai nu ar karti, vai ar Vipps.
  • Hytta har ikke bare strøm, men også innlagt vann.Namiņā ir ne tikai elektrība, bet arī tekošs ūdens.
  • Jo lenger du venter, desto dyrere blir flybillettene.Jo ilgāk gaidi, jo dārgākas kļūst aviobiļetes.
  • Enten rydder du rommet ditt, eller så blir det ingen kino i kveld.Vai nu tu sakārto savu istabu, vai arī šovakar kino nebūs.
  • Stillingen krever så vel norskkunnskaper som erfaring fra butikk.Šajā amatā nepieciešamas gan norvēģu valodas zināšanas, gan pieredze veikalā.
  • Vil du ha brunost eller syltetøy på vaffelen? – Begge deler!Vai uz vafeles gribi brūno sieru vai ievārījumu? – Abus!

Trenējies testā (B1) Pārtulko norvēģiski

✉️ Atradi kļūdu? Paziņo mums