Norsk mat i hverdagen: fra brunost til taco-fredag

Brunost og matpakka

Brunost er ikke egentlig ost, men karamellisert myse. Den smaker søtt, litt som karamell, og skjæres i tynne skiver med ostehøvel – et redskap Thor Bjørklund fra Lillehammer fikk patent på i 1925. Den vanligste typen er Gudbrandsdalsost; geitost er sterkere.

Til lunsj spiser de fleste matpakke: to eller tre brødskiver med pålegg, pakket i matpapir med et ark mellomleggspapir mellom skivene. Barn har den med på skolen, voksne på jobben, og den spises gjerne kald ved skrivebordet rundt klokka 11.30. Varm lunsj er ikke vanlig. Middag spiser mange allerede mellom 16 og 17.

Populært pålegg er brunost, makrell i tomat, leverpostei og Norvegia-ost. Prøv det før du dømmer – mange som flytter hit, ender opp med sin egen matpakke etter noen måneder.

Fårikål, lutefisk og taco-fredag

Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett, sist i en avstemning i 2014. Retten er lam eller får og kål i lag, med hel sort pepper, kokt i flere timer og servert med poteter. Den hører høsten til, og siste torsdag i september er fårikålens festdag.

Lutefisk er tørket torsk som legges i lut og så vannes ut igjen. Den blir geléaktig, og serveres rundt jul med bacon, ertestuing, poteter og sennep. Mange nordmenn liker den ikke selv – det er helt greit å si «nei takk».

Den virkelige hverdagsklassikeren er likevel taco-fredag. Nesten hver fredag spiser svært mange familier taco: kjøttdeig med krydderblanding, lefser eller skjell, rømme, mais, agurk og revet ost. Det er ikke meksikansk, det er norsk. Blir du invitert på «fredagstaco», har du blitt en del av gjengen.

Vafler og boller

Norske vafler er tynne og myke, stekt i et hjerteformet jern. De spises med syltetøy og rømme eller med en skive brunost. Du finner vafler på dugnad, i barnehagen, på DNT-hytter og i pausen på mange arbeidsplasser – ofte på fredager.

Kanelboller er overalt, men i Bergen er skillingsbollen et eget tema. Det er en stor, flat kanelsnurr, gjerne med sukker på toppen. Navnet kommer fra at den en gang kostet én skilling. Mange bergensere har en klar mening om hvilket bakeri som lager den beste.

På Østlandet kjøper folk heller en bolle med rosiner eller en skolebolle: en hvetebolle med vaniljekrem i midten, glasur og kokos på toppen. Den finnes i nesten alle bakerier og kiosker, og den er en god unnskyldning for å øve: «En skolebolle, takk.»

Priser, Vinmonopolet og handletips

Mat er dyrt i Norge, særlig kjøtt, ost og alkohol. Billigkjedene Rema 1000, Kiwi og Extra er rimeligst; Meny og Joker er dyrere. Mange butikker har egne apper med rabatter, og varer som nærmer seg datoen, selges ofte billig på slutten av dagen. Butikkene er stort sett stengt på søndager, bortsett fra små butikker.

Øl med opptil 4,7 prosent alkohol kan kjøpes i matbutikken, men bare til klokka 20 på hverdager og 18 på lørdager – på søndager ikke i det hele tatt. Vin og brennevin får du bare kjøpt på Vinmonopolet, den statlige butikkjeden. Aldersgrensen er 18 år for drikke under 22 prosent og 20 år for brennevin, og du må ofte vise legitimasjon.

På restaurant er service inkludert i prisen, og tips er ikke forventet, selv om mange runder opp. Vann fra springen er gratis, og du betaler gjerne ved bordet med kort eller Vipps.