🦌 Samene og Nord-Norge: språk, kultur og lyset i nord

Hvem er samene?

Samene er et urfolk som tradisjonelt har bodd i Sápmi, et område som strekker seg over nord i Norge, Sverige og Finland og Kolahalvøya i Russland. Flest samer bor i Norge. Det finnes flere samiske språk; nordsamisk er det største.

I lang tid førte staten en fornorskingspolitikk. Barn ble sendt på internatskoler der de ikke fikk snakke samisk, og mange familier sluttet å bruke språket hjemme. Det er en del av historien som fortsatt er sår for mange, og i 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om dette.

Sametinget, det samiske folkevalgte organet, åpnet i 1989 og ligger i Karasjok i Finnmark. Samisk har i dag status som offisielt språk i flere kommuner, og der ser du skilt på både norsk og samisk – for eksempel Kautokeino og Guovdageaidnu.

6. februar, joik og reindrift

6. februar er samefolkets dag. Datoen minner om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Trondheim i 1917, og dagen har vært feiret siden 1993. Da heises det samiske flagget – rødt, grønt, gult og blått med en sirkel – på offentlige bygg, og mange skoler serverer bidos, en kjøttsuppe med rein.

Joik er den tradisjonelle samiske sangformen. En joik handler ikke om en person eller et sted, den er personen eller stedet. Mange får sin egen joik. Hør gjerne på Mari Boine eller Ella Marie Hætta Isaksen for å få et inntrykk av moderne samisk musikk.

Reindrift er en viktig næring, men bare en liten del av samene driver med den. I Norge er reindrift i de samiske områdene forbeholdt samer. Kjører du bil i Finnmark eller Troms om sommeren, kan det stå rein på veien – senk farten og vent til de har gått.

Noen ord på nordsamisk og hvordan du viser respekt

Du trenger ikke lære samisk for å bo i nord, men noen ord blir alltid godt mottatt. «Bures!» betyr hei. «Giitu» betyr takk. «Buorre beaivi» er god dag, og «Mo manná?» betyr hvordan går det. Et vanlig svar er «Bures dat manná» – det går bra.

Bruk ordet «samer» eller «samisk». Det gamle ordet «lapp» oppfattes som nedsettende og bør ikke brukes, heller ikke om områder. Samisk kultur er ikke en kostyme. Kofta, eller gákti på samisk, er en klesdrakt med mening: farger og mønstre kan vise hvor du kommer fra. Ikke kjøp en kopi for å kle deg ut.

Spør før du tar bilder av folk eller rein, og ikke gå inn i reinflokker eller gjerder. Skal du oppleve samisk kultur som turist, velg tilbud drevet av samer selv – for eksempel i Karasjok, Kautokeino eller rundt Tromsø.

Midnattssol, mørketid og nordlys

Nord for polarsirkelen går sola ikke ned om sommeren. I Tromsø varer midnattssola omtrent fra 20. mai til 22. juli. Mange sover dårlig de første ukene; mørkleggingsgardiner er vanlige på soverommet, og folk går fjellturer klokka elleve om kvelden.

Om vinteren kommer mørketida. I Tromsø står sola ikke over horisonten fra slutten av november til midten av januar. Det er likevel ikke svart hele døgnet: rundt middag får du et blått, nesten lilla lys. Når sola kommer tilbake, feirer mange byer «soldagen» med solboller.

Nordlyset ser du best fra september til mars, en klar og mørk kveld, et stykke unna bylysene. Tromsø, Alta og Lofoten er populære steder. Ta med varme klær og noe varmt å drikke – du kan bli stående ute lenge. Og husk at selv i Lofoten kan vinterværet stenge veiene, så sjekk vegvesen.no før du kjører.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Bures! (nordsamisk)
• ▶
  Giitu! (nordsamisk)
• ▶
  Buorre beaivi! (nordsamisk)
• ▶
  Gratulerer med samefolkets dag!
• ▶
  Er det nordlys i kveld?
• ▶
  Jeg savner sola i mørketida.
• ▶
  Får jeg ta et bilde?
• ▶
  Det står rein på veien.