🏔️ Friluftsliv: allemannsretten, DNT-hytter og fjellvett

Allemannsretten – hva du har lov til

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes i utmark – skog, fjell, myr og strender som ikke er dyrket eller inngjerdet – selv om noen andre eier jorda. Rettighetene står i friluftsloven fra 1957.

Du kan sette opp telt for en natt i utmark, minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Vil du bli lenger enn to netter på samme sted, trenger du lov fra grunneieren, unntatt på høyfjellet eller langt fra folk. Du kan plukke bær, sopp og blomster, men ikke ta med trær eller grave opp planter.

I innmark – åker, eng, hager og gårdsplasser – gjelder ikke retten på samme måte. Gå ikke over en åker om sommeren, og hold avstand til hus. Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp bål i eller nær skog, med noen unntak der det åpenbart ikke kan føre til brann. Og regelen alle kjenner: ta med søppelet ditt hjem.

DNT og hyttene

Den Norske Turistforening, DNT, ble stiftet i 1868 og har i dag over 500 hytter og tusenvis av kilometer med merkede stier. Stiene er merket med en rød T malt på steiner og varder.

Hyttene finnes i tre typer. På betjente hytter får du middag og frokost, og du kan få sove i en seng uten å ta med mat. Selvbetjente hytter er låst med DNT-nøkkelen og har et proviantlager med hermetikk og tørrmat; du betaler for det du bruker. Ubetjente hytter har ikke mat, så du må ta med alt selv.

Nøkkelen får du ved å bli medlem og betale et depositum. Det er billigere å overnatte som medlem, og de fleste nordmenn som går mye på tur, er det. På hytta gjelder enkle regler: ta av deg skoene i gangen, vask opp etter deg, og skriv deg inn i hytteboka før du går.

Fjellvettreglene og været

Fjellvettreglene er ni enkle regler for sikker ferdsel på fjellet. De ble laget i 1952 og sist revidert i 2016. Den mest siterte er den siste: «Vend i tide, det er ingen skam å snu.» Andre handler om å planlegge turen og melde fra hvor du går, å tilpasse turen etter evne og forhold, å ta hensyn til vær- og skredvarsel og å ha med utstyr selv på korte turer.

Været skifter fort, særlig på Vestlandet og i fjellet. En solrik morgen i Jotunheimen kan bli tåke og sludd ved lunsjtid, også i juli. Sjekk yr.no før du går, og les skredvarselet på varsom.no om vinteren.

Derfor har nordmenn et ordtak du kommer til å høre ofte: «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.» Ta med ull innerst, et lag som varmer og et vindtett skall ytterst. Bomull blir kaldt når det blir vått. Og i sekken: kart, kompass, ekstra mat, en termos og et sitteunderlag – og et oppladet mobil.

Født med ski på beina

Nordmenn sier gjerne at de er «født med ski på beina». Det stemmer nesten: mange barn står på ski før de begynner på skolen, og barnehager drar på skidager. Telemark regnes som den moderne skisportens vugge, og Sondre Norheim fra Morgedal er kjent for å ha utviklet bindinger og ski på 1800-tallet.

For de fleste betyr ski langrenn, ikke slalom. I Oslo går lysløypene rett ut fra T-banens endestasjoner i Nordmarka, for eksempel fra Frognerseteren og Sognsvann. En vanlig vinterkveld etter jobb kan være en time i lysløypa med hodelykt.

Ut på tur, aldri sur – det rimer på norsk, og det er en slags livsfilosofi. Du trenger ikke være rask. Det viktigste er å komme seg ut, ta en pause på en stein med appelsin og kakao, og si «Hei!» til folk du møter i løypa. På tur er det helt vanlig å hilse på fremmede, selv om du aldri ville gjort det på bussen.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Ut på tur, aldri sur!
• ▶
  Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
• ▶
  Vend i tide, det er ingen skam å snu.
• ▶
  Skal vi gå en tur i helga?
• ▶
  Hvor langt er det til hytta?
• ▶
  Er det lov å telte her?
• ▶
  Kan du smøre skiene mine?
• ▶
  Hva sier værmeldingen?