🥾 Fottur i Norge: en praktisk guide fra planlegging til hytta

Planlegging: apper, kart og fargegradering

De fleste turer starter i UT-appen eller på ut.no, DNTs turplanlegger. Der ser du merkede sommer- og vinterruter, tusenvis av turforslag, hytter og hvor lang tid en rute vanligvis tar. Sjekk værmeldingen på Yr, og om vinteren og våren også snøskredvarselet på Varsom fra NVE. Installer i tillegg Hjelp 113-appen fra Norsk Luftambulanse: Den viser koordinatene dine og alle nødnumrene.

Turene graderes som alpinbakker: grønn er enkel, blå middels, rød krevende og svart bare for erfarne. Tiden på skiltet gjelder en sprek turgåer uten lange pauser. Legg til pauser, fotostopp og nedturen, som tar lengre tid enn du tror på bratt, vått fjell.

En fornuftig første sommer: noen grønne og blå dagsturer i nærheten, deretter én natt på hytte. Mobilbatteriet tømmes fort i kulda og med GPS på hele dagen, så last ned kartet for bruk uten nett og ta med en powerbank. Papirkart og kompass veier nesten ingenting.

Slik leser du stien: den røde T-en

DNT og lokale turlag merker rutene med en rød T malt på steiner, trær og varder. I åpent fjellterreng skal du kunne se neste merke fra det forrige. Har du gått noen minutter uten å se en T, gå tilbake til den siste i stedet for å gjette.

Om vinteren er det annerledes. De mest brukte vinterrutene i fjellet i Sør-Norge merkes med kvister som stikkes ned i snøen, ofte bare i deler av sesongen, og de følger ikke alltid sommerstien. De går over islagte vann og myrer som du ikke kan gå på om sommeren, og sommerstien kan krysse bratte lier som er skredfarlige om vinteren. Ta aldri for gitt at en rute er trygg i den andre årstiden.

Stier nær byer og tettsteder er ofte merket av kommunen eller et lokalt turlag på sin egen måte, og noen har ingen merking i det hele tatt. Skilt i stikryss viser turmålet og ofte gåtiden.

DNT-hytter: betjent, selvbetjent og ubetjent

DNT og medlemsforeningene har nesten 600 hytter. I DNTs bærekraftsrapport for 2025 står det 48 betjente, 178 selvbetjente og 327 ubetjente hytter. På en betjent hytte får du seng, middag og frokost. Selvbetjente hytter har et lager med hermetikk og tørrmat som du kan kjøpe, ubetjente har ingen mat, så du bærer alt selv.

De fleste hytter uten vertskap er låst med DNTs standardnøkkel. Bare medlemmer kan få den: Du betaler et depositum på 100 kroner og beholder nøkkelen så lenge medlemskapet er gyldig. Minst én i følget må være medlem. Overnatting og mat registrerer og betaler du i DNT-appen, som også fungerer uten dekning.

Ta med lakenpose: Mange hytter tillater ikke sovepose i sengene av hygieniske grunner. Du kan bestille seng på mange hytter, men ingen blir avvist på en DNT-hytte selv om den er full. Da kan du havne på en madrass på gulvet, og medlemmer har fortrinn til sengene. Før du drar: vask opp, fei, fyll vedkassa og sjekk at ovnen er slukket.

Pakkeliste for en dagstur

Kle deg i lag: ull eller syntetisk innerst (ikke bomull), en ullgenser eller fleece og vindtett, vanntett jakke og bukse. Ta med lue og tynne hansker selv i juli hvis du skal over tregrensa. Bruk sko du har gått inn; nye sko på en lang tur betyr gnagsår.

I sekken: kart og kompass, mobil med nedlastet kart, powerbank, hodelykt (det blir tidlig mørkt om høsten), førstehjelpsutstyr med gnagsårplaster, solkrem og solbriller, vannflaske, termos, matpakke og ekstra mat, sitteunderlag og et tørt ekstra plagg.

Mange nordmenn drikker rett fra fjellbekker med god fart i vannet, men er det sau, hytter eller mye folk lenger opp, bør du ha med eget vann eller et filter. Om vinteren har alle som går i skredterreng med sender/søker, søkestang og spade, og de har lært å bruke dem.

De kjente turene: ærlig om vanskelighetsgraden

Preikestolen i Ryfylke: rundt 8 kilometer tur-retur fra Preikestolen Fjellstue, cirka fire timer, og turen ender på en fjellhylle 604 meter over Lysefjorden uten rekkverk. Middels krevende, med steintrapper og noen bratte partier. Om sommeren bør du gå tidlig eller sent for å slippe folkemengdene.

Trolltunga ovenfor Odda er en lang dag: 27 kilometer og 8–12 timer fra P2 Skjeggedal, eller 20 kilometer og 7–10 timer fra P3 Mågelitopp. Den offisielle nettsiden sier at bare erfarne turgåere bør gå på egen hånd, og bare i sommersesongen fra 1. juni til 30. september. Resten av året anbefales guidet tur. Start tidlig.

Besseggen i Jotunheimen er rundt 14 kilometer og 6–8 timer med pauser. De fleste tar Gjendebåten fra Gjendesheim til Memurubu og går tilbake over eggen, som har et bratt parti der du må bruke hendene. Romsdalseggen ved Åndalsnes er rundt 10 kilometer med 970 høydemeter fra Vengedalen, sju til åtte timer. En egen buss tar deg til startpunktet om sommeren, og du kan spare knærne ved å ta Romsdalsgondolen ned fra Nesaksla. Ingen av dem er en god førstetur.

Sikkerhet: vær, skred og å snu i tide

På fjellet kan været gå fra sol til tåke og sludd på en time, også i juli. Sjekk Yr kvelden før og samme morgen, følg mer med på vinden enn på temperaturen, og si fra til noen om hvor du skal og når du er tilbake.

Om vinteren og våren leser du snøskredvarselet på Varsom. Skalaen går fra 1 (liten) til 5 (meget stor). Faregrad 3, «betydelig», høres uskyldig ut, men Varsom skriver at ferdsel i skredterreng da krever solid kunnskap, og anbefaler generelt å unngå terreng brattere enn 30 grader.

Snu i tide: Bestem et tidspunkt for å snu før du går, og hold deg til det selv om toppen ser nær ut. Går noe galt, ring 113 for medisinsk hjelp eller 112 for politiet, som leder redningsaksjoner. Har du gått deg bort, bli der du er, hold deg varm og ha telefonen på.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Hvor lang tid tar turen?
• ▶
  Er stien merket hele veien?
• ▶
  Vi snur her og prøver igjen en annen dag.
• ▶
  Er det ledige senger på hytta i natt?
• ▶
  Har noen av dere DNT-nøkkel?
• ▶
  Det er meldt tåke og sterk vind på fjellet.
• ▶
  Jeg har gått meg bort.
• ▶
  Har du et gnagsårplaster?
• ▶
  Hvor kan jeg fylle vann?