Høytider i Norge: 17. mai, jul, påske og sankthans

17. mai – grunnlovsdagen

Den 17. mai 1814 ble Grunnloven underskrevet på Eidsvoll. I dag er dagen ingen militærparade, men en fest for barna. Hver skole går i barnetog med flagg, korps og plakater, og i Oslo vinker kongefamilien fra slottsbalkongen til toget som går opp Karl Johans gate.

Mange voksne går i bunad, den tradisjonelle drakten fra hjembygda. En bunad kan koste over 30 000 kroner, og folk arver dem gjerne. Har du ingen bunad, er pen dress eller kjole helt vanlig. Om morgenen spiser mange familier frokost sammen med venner, og resten av dagen handler om pølser, is og brus – barna får ofte spise så mye is de vil.

Du sier «Gratulerer med dagen!» til alle du møter, og roper «Hipp hipp hurra!» når toget går forbi. Ser du ungdommer i røde eller blå kjeledresser, er det russen – avgangselevene fra videregående som har feiret i flere uker.

Jul – fra julebord til julaften

Julen begynner lenge før desember. Fra midten av november arrangerer arbeidsplasser julebord, en julemiddag med mye mat, taler og ofte alkohol. Det er et av få tidspunkter nordmenn er løsslupne sammen med kollegaene sine.

Den store dagen er julaften, 24. desember. Butikkene stenger tidlig, kirkeklokkene ringer julen inn klokka 17, og så spiser familien julemiddag. På Østlandet er ribbe – stekt svineribbe med sprø svor – mest vanlig. På Vestlandet spiser mange pinnekjøtt, saltet og tørket lammeribbe som dampes over bjørkepinner. Etter maten kommer gavene, ofte delt ut av en «nisse» i familien.

Nissen er en liten skjeggete skikkelse med rød lue. Mange setter ut en skål risengrynsgrøt til ham på låven. Grøten serveres også til lunsj, med en skjult mandel – den som finner den, vinner en marsipangris. Hjemme baker mange «sju slag» julekaker. Du sier «God jul!» før jul og «Godt nyttår!» i romjula, dagene mellom jul og nyttår.

Påske – hytta, Kvikk Lunsj og påskekrim

For mange nordmenn betyr påske først og fremst fri. Skjærtorsdag, langfredag og andre påskedag er helligdager, og mange tar fri hele uka. Butikkene er stengt på helligdagene, så handle inn på onsdagen – køene i matbutikken kan da bli lange.

Tradisjonen er å dra på fjellet eller til hytta og gå på ski i påskesola. I sekken ligger appelsiner og Kvikk Lunsj, en sjokolade med kjeks som nesten hører med på enhver skitur. På kartet står ofte fjellvettreglene trykket bak på pakken.

En litt rar norsk vane er påskekrim. Den startet i 1923, da forleggerne bak en ny kriminalroman rykket inn en annonse på forsiden av Aftenposten med overskriften «Bergenstoget plyndret i natt». Mange trodde det var en ekte nyhet. Siden da kommer det krimbøker, TV-serier og til og med krimhistorier på melkekartongene hver påske. Du ønsker hverandre «God påske!».

Sankthans og andre fridager

Sankthansaften, 23. juni, er ingen offisiell fridag, men mange samles ved sjøen eller et vann for å tenne bål. Det er nesten ikke mørkt om kvelden, og i Nord-Norge går ikke sola ned i det hele tatt. Sjekk kommunens regler før du tenner bål – i tørre somre kan det være forbudt, og i byene er det ofte bare tillatt på faste plasser.

Andre helligdager er 1. mai (arbeidernes dag med tog og appeller), Kristi himmelfartsdag og andre pinsedag. Mange av dem havner i mai, så mai kan føles som en måned med lange helger. Et nyttig ord er «inneklemt dag»: en arbeidsdag mellom en helligdag og helga, som mange tar fri.

Husk også at nordmenn sender lite julekort i dag, men gjerne en melding. Er du invitert hjem til noen i en høytid, ta med blomster eller en liten gave, og si «Takk for sist!» neste gang du møter dem.