📜 Bokmål og nynorsk: to skriftspråk i ett land

To normer, ett språk

Bokmål og nynorsk er ikke to forskjellige språk. En som skriver bokmål, leser nynorsk uten problemer, og omvendt. Forskjellen ligger i rettskrivning, noen bøyningsformer og en del ord, omtrent som mellom britisk og amerikansk engelsk – bare litt større.

Bokmål er klart størst. Rundt 85–90 prosent av elevene i grunnskolen har bokmål som hovedmål, og nesten alle aviser i Oslo, Trondheim og Nord-Norge skriver bokmål. Nynorsk brukes av omtrent 10–12 prosent, mest på Vestlandet: i Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Hardanger og deler av Telemark og Valdres. Avisen Framtida og Dag og Tid skrives på nynorsk, og det gjør også en stor del av norsk lyrikk, fra Olav H. Hauge til Jon Fosse, som fikk Nobelprisen i litteratur i 2023.

Litt historie: Wergeland, Knudsen og Aasen

Da Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, skrev nordmenn dansk. Spørsmålet var hvordan man skulle få et norsk skriftspråk. Det kom to svar.

Det ene var å fornorske dansken litt etter litt. Dikteren Henrik Wergeland tok inn norske ord i tekstene sine allerede på 1830-tallet, og læreren Knud Knudsen arbeidet i flere tiår for å tilpasse skrivemåten til hvordan dannede folk faktisk snakket. Fra denne linjen kommer riksmål og senere bokmål.

Det andre svaret kom fra Ivar Aasen, en bondesønn fra Ørsta på Sunnmøre. Han reiste rundt i landet og samlet dialekter, og ga ut en grammatikk i 1848 og en ordbok i 1850. Ut fra dette bygde han landsmålet, et skriftspråk basert på dialektene, særlig de vestlige. I 1885 vedtok Stortinget at landsmålet skulle være likestilt med det danskbaserte skriftspråket. I 1929 fikk de navnene nynorsk og bokmål.

Samnorsk – forsøket på å slå dem sammen

I første halvdel av 1900-tallet ville politikerne løse språkstriden ved å føre de to normene gradvis sammen til ett felles «samnorsk». Rettskrivningsreformene i 1917 og 1938 tok inn former som var felles for begge, for eksempel a-endinger som boka og husa i bokmål.

Det gikk ikke som planlagt. Mange i Oslo-området likte ikke at barna skulle lære «radikale» former, og på 1950-tallet samlet Foreldreaksjonen mot samnorsk over 400 000 underskrifter. Foreldre rettet til og med i barnas lærebøker. Gradvis ble kursen lagt om, og i 2002 ble samnorsk-målet formelt tatt ut av språkpolitikken.

Sporene ser du fortsatt: bokmål har mange valgfrie former. Både boken og boka er riktig, og både kastet og kasta. For deg som innlærer er det lurt å velge én form og være konsekvent.

Hvordan ser nynorsk ut?

Den raskeste måten å se forskjellen på, er å sammenligne en vanlig setning. Bokmål: «Jeg er ikke hjemme i dag, hva vil du?» Nynorsk: «Eg er ikkje heime i dag, kva vil du?»

Noen ord du møter hele tiden: jeg – eg, ikke – ikkje, hva – kva, hvem – kven, hvordan – korleis, noen – nokon, mye – mykje, hjem – heim, fra – frå, mellom – mellom. Spørreord på hv- i bokmål begynner som regel med k- på nynorsk.

Bøyningen er også litt annerledes. Bilene blir bilane, husene blir husa, og jentene forblir jentene. I fortid ender mange verb på -a: «Ho kasta ballen» (Hun kastet ballen). Hun heter ho, og vi kan skrives vi eller me. Nynorsk har dessuten flere ord fra dialektene, som «gut» for gutt og «å vere» for å være.

Skole, kommune – og hva du bør velge

Hver kommune velger målform for administrasjonen sin: bokmål, nynorsk eller nøytral. Omtrent en fjerdedel av kommunene har valgt nynorsk, de fleste i Vestland og Møre og Romsdal. Skolene velger også hovedmål, og foreldrene kan være med og bestemme. Alle elever lærer begge: i videregående skole har man eksamen i sidemål, altså den normen man ikke har som hovedmål. Mange elever klager over det, og debatten dukker opp hvert år.

Staten må bruke begge. Etter språkloven skal statlige organer bruke minst 25 prosent av hver målform, og NRK har samme krav. Svarer du på et brev fra Nav på bokmål, får du svar på bokmål.

Så hva bør du velge? Som innlærer bør du nesten alltid lære bokmål først. Det finnes mest materiell, de fleste kursene for voksne følger bokmål, og du møter det oftest. Norskprøven og statsborgerprøven kan tas på begge, men bokmål er standard. Flytter du til Voss, Førde eller Ørsta, er det lurt å lære å lese nynorsk etter hvert. Barna dine kommer kanskje hjem med nynorske lekser, og kommunens nettsider kan være skrevet på nynorsk.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Skriver du bokmål eller nynorsk?
• ▶
  Hovedmålet mitt er bokmål.
• ▶
  Jeg kan lese nynorsk, men ikke skrive det.
• ▶
  Hva heter dette på nynorsk?
• ▶
  Eg er ikkje heime i dag.
• ▶
  Kva heiter du?
• ▶
  Barna har nynorsk på skolen.
• ▶
  Kan jeg få brevet på bokmål?