⛷️ Ski for nybegynnere: langrenn, alpint og hvordan du kommer i gang

Langrenn, alpint eller telemark?

Langrenn er det de fleste nordmenn mener når de sier «gå på ski». Du tar deg fram for egen maskin gjennom skog og over fjell, på lange, smale ski der bare tuppen av skoen er festet. Alpint er det mange kjenner fra utlandet: Heisen tar deg opp, du kjører ned, og du betaler for heiskort. Telemark er utforkjøring med fri hæl og dyp knebøy i hver sving. Det er vanskelig å lære, så spar det til senere.

Langrenn har to teknikker. Klassisk er postkortversjonen: Skiene går i to parallelle spor, og du sparker fra med ett bein om gangen. Skøyting ligner skøyteløp på ski og foregår på den brede, flate delen ved siden av sporene. Det går fortere, men krever mer styrke og balanse, og du trenger andre ski, andre sko og lengre staver.

Er du voksen nybegynner, bør du starte med klassisk. Det er lettere å lære, fungerer i nesten alle løyper, og det er det kollegene mener når de inviterer deg på søndagstur. Alpint er et godt andrevalg hvis barna vil i bakken med klassekameratene.

Utstyret: hva du trenger, og hva du kan droppe

Til klassisk trenger du ski, sko, staver og bindinger som passer til skoene. Det meste av nytt utstyr bruker NNN-systemene, men eldre brukte sko kan være SNS, og de passer ikke. Ta med skoene når du kjøper ski.

Langrennsski velges mer etter vekt enn etter høyde, fordi spennet må passe til hvor tung du er. Si den ekte vekten din i butikken, ikke den du skulle ønske du hadde. Klassiskstaver skal rekke omtrent til armhulen, skøytestaver er lengre og rekker omtrent til haka.

Du kommer til å svette, så kle deg som til en løpetur, ikke som til bussholdeplassen: ull innerst, en tynn genser eller fleece, en vindtett jakke, tynne hansker og lue. Legg en varm jakke og en termos i en liten sekk til pausene.

Lei, lån eller kjøp brukt

Ikke kjøp et helt nytt sett før du vet at du liker det. BUA låner ut ski og annet friluftsutstyr gratis i mange kommuner. Du finner nærmeste avdeling og reserverer i BUA-appen. Alpinanlegg og noen sportsbutikker leier ut komplette sett per dag.

Hver høst arrangerer idrettslag skimarked der brukte ski skifter eier for en billig penge, og finn.no er full av ski fra september. Fretex og andre bruktbutikker har også av og til ski og sko. Sjekk at sålen ikke har dype riper, at skiene ikke er vridd, og at skoene passer til bindingene.

For en nybegynner er felleski det enkleste. En stripe med mohair eller syntetisk fell under foten gir feste uten festevoks. De glir litt dårligere enn perfekt smurte ski, og fellen trenger litt fellespray innimellom så den ikke ises, men de sparer deg for mye styr.

Hvor du tar de første takene

Lysløypa er nybegynnerens beste venn: korte runder, opplyst til sent på kvelden og nær der folk bor. Ifølge VisitOslo har skogene rundt Oslo mer enn 2600 kilometer preparerte løyper, og rundt 90 kilometer av dem har lys. Ta T-banens linje 1 til Frognerseteren eller linje 5 til Sognsvann, så står du i sporet etter noen minutter. Med linje 1 passerer du også Holmenkollen, der hoppbakken og Skimuseet ligger et kort stykke fra stasjonen. Sognsvann–Ullevålseter, som Skiforeningen kaller Norges mest brukte skiløype, er bred og slak, men full av folk på solfylte søndager.

Før du drar, sjekk når løypa sist ble kjørt opp. Skiforeningens løypekart dekker Oslomarka, og skisporet.no dekker store deler av landet. Se også på fargen på løypekartet: grønn er enkel, blå middels, rød krevende og svart svært krevende. Begynn med grønne runder på to til fem kilometer.

Vil du stå alpint, ligger Skimore Oslo i Tryvann, tidligere Oslo Vinterpark, en kort gåtur eller busstur fra Voksenkollen stasjon på linje 1. Store anlegg som Trysil, Hemsedal og Hafjell har skiskoler med egne områder for nybegynnere. Skiforeningen holder langrennskurs for voksne, noen av dem på engelsk, og ett helgekurs sparer deg for en hel sesong med dårlige vaner.

Smøring uten stress

Smøreski til klassisk har en festesone under foten og glisoner foran og bak. Festevoks legges under foten, glider på fremre og bakre del av skia. Skøyteski og felleski trenger bare glider.

Tommelfingerregelen for festevoks: jo kaldere det er, jo hardere voks. Grønn og blå er for kald, tørr snø, fiolett og rød for temperaturer rundt null. Klister, en klissete masse på tube, er for isete løyper og gammel eller våt snø. Temperaturen står på hver boks. Gni på tynne lag, kork dem ut og test: Glipper du bakover, legger du på et lag til eller velger en litt varmere voks. Kladder snøen under skiene, har du gått for varmt.

Fluorholdig smøring er forbudt i konkurranser, og Swix, det mest kjente norske merket, sluttet å selge det i 2020, så vanlig glider holder i massevis. Sportsbutikker preparerer skiene dine mot betaling. Og er du usikker, spør den som står ved siden av deg ved løypestarten. «Hva har du smurt med?» får nesten hvilken som helst nordmann til å snakke med en fremmed.

Løypevett: slik unngår du å irritere noen

Hold til høyre. I dobbeltspor går du i det høyre sporet og lar det venstre være ledig for dem som kommer imot. Der det er ett klassisk spor og en skøytetrasé, gjelder den samme regelen, og ikke skøyt i klassisksporet: Det ødelegger sporet for alle andre.

Stopp på siden, aldri i sporet, og særlig ikke nederst i en bakke eller i en sving. Ikke gå til fots i løypa, for fotspor lager farlige hull. Roper noen «Løype!» eller «Spor!» bak deg, vil de forbi. Gå ut til høyre, det er ikke uhøflig. Reglene for hund varierer, så sjekk hva som gjelder lokalt, og plukk opp etter hunden.

Den første sesongen kommer til å være ydmykende. Godta det, ta den korte runden én gang til og stopp på en serveringshytte for vafler og varm sjokolade. I mars, når sola er tilbake og føret er raskt, skjønner du hvorfor nordmenn snakker om ski hele vinteren.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Hva har du smurt med i dag?
• ▶
  Jeg er nybegynner, så jeg tar det rolig.
• ▶
  Hvor kan jeg leie ski?
• ▶
  Når ble løypa kjørt opp sist?
• ▶
  Skiene mine glipper bakover.
• ▶
  Kan jeg få komme forbi?
• ▶
  Passer disse skoene til bindingene?
• ▶
  Skal vi ta en runde i lysløypa etter jobb?
• ▶
  Jeg trenger heiskort for én dag.