🤝 Hverdagsskikker i Norge

Hjemme hos noen

Ta av deg skoene i gangen. Alltid. Det gjelder også når du er håndverker eller kommer på et kort besøk, og i mange barnehager og skoler. Ha gjerne et par ullsokker uten hull om vinteren.

Nordmenn er punktlige. Står det sju på invitasjonen, kommer folk fem over sju, ikke halv åtte. Til middag tar du med en liten ting, for eksempel blomster, sjokolade eller en flaske vin. Står det TMED eller «ta med egen drikke», betyr det akkurat det: du tar med det du selv skal drikke, og tar med deg resten hjem igjen. Etter maten sier du «takk for maten», og verten svarer «velbekomme».

Du til alle

På norsk sier du «du» til alle: sjefen, legen, læreren til barna og statsministeren. «De» som høflighetsform er nesten borte, og hvis du bruker den, høres du gammeldags eller ironisk ut. Fornavn brukes også overalt. Sjefen din heter Kari, ikke fru Hansen.

Det betyr ikke at hierarkiet er borte, bare at det er skjult. Du kan være uenig med sjefen i et møte, og det blir sett på som positivt. Men å skryte av seg selv eller av hvor mye du tjener, er fortsatt dårlig stil. Janteloven, ideen om at du ikke skal tro at du er bedre enn andre, sitter dypt.

På bussen og i køen

På bussen og T-banen er det stille. Folk setter seg helst alene, og hvis det er ledige dobbeltseter, er det rart å sette seg ved siden av en fremmed. Telefonsamtaler tar du kort og lavt. Småprat med fremmede er ikke vanlig, og det betyr ikke at folk er uvennlige. De vil bare ikke forstyrre deg.

På apoteket, Posten, Nav og ved ferskvaredisken tar du en kølapp fra automaten og venter til nummeret ditt kommer opp. Den som prøver å snike, får ingen kommentar, bare blikk. Og når du skal gå av bussen, trykker du på stoppknappen i god tid.

Takk for sist og andre små ord

Nordmenn takker for nesten alt. Neste gang du møter noen du har vært sammen med, sier du «takk for sist», takk for sist gang vi sås. Det gjelder selv om det var et kjedelig møte for tre uker siden. Etter et besøk sender mange en melding dagen etter: «Takk for i går!»

Komplimenter gis sjelden og ganske nøkternt. «Så fin genser» eller «Det var godt gjort» er mye. Svar med et enkelt «takk», ikke med en lang forklaring om at genseren var billig. Store ord som «fantastisk» brukes forsiktig, så når en nordmann sier at noe var «helt greit», kan det faktisk være ros.

Penger: Vipps og spleising

Når en gruppe går ut og spiser, betaler ofte én person, og så vippser de andre sin del. Vipps er appen alle bruker for å sende penger med telefonnummer, så last den ned tidlig. Det er helt normalt å vippse 87 kroner for en øl. Ingen synes det er smålig.

Tips er ikke forventet på samme måte som i mange andre land, fordi servitører har ordentlig lønn. Mange runder opp eller legger igjen litt hvis servicen var god. Å spleise betyr å dele kostnaden, for eksempel på en gave til en kollega. Da kommer det gjerne en melding: «Vi spleiser på gave til Ola, vipps 100 kroner til meg.»

Pant, resirkulering og bursdager

Flasker og bokser med pantemerke leverer du i automaten i butikken. Du får to eller tre kroner per stykk, avhengig av størrelsen, og en lapp du kan bruke i kassa. Hjemme sorterer de fleste matavfall, plast, papp og restavfall i ulike poser og dunker. Reglene varierer fra kommune til kommune, så sjekk nettsiden. Naboene merker det om du kaster feil.

Bursdager feires, særlig de runde: 30, 40, 50. På jobben tar den som har bursdag ofte med kake til kollegene, ikke omvendt. Gaver er ofte praktiske og ikke for dyre. Et gavekort, en god bok eller noe hjemmelaget fungerer fint, og det viktigste er kortet med en personlig hilsen.

Nyttige uttrykk

• ▶
  Takk for sist!
• ▶
  Takk for maten.
• ▶
  Skal jeg ta av meg skoene?
• ▶
  Jeg vippser deg.
• ▶
  Skal vi spleise?
• ▶
  Hvilket nummer er det nå?
• ▶
  Er det ledig her?
• ▶
  Gratulerer med dagen!
• ▶
  Så fin du er i dag!
• ▶
  Takk for i går!