Veida un līdzekļa prievārdi norvēģu valodā (med, uten, ved hjelp av, per, som)

Kā norvēģiski pateikt ar autobusu, bez cukura, trenējoties vai stundā? Veids un līdzeklis ar ikdienas piemēriem, audio un testu.

Par ko tas ir?

Veida prievārdi atbild uz jautājumu kā. Kā tu nokļūsti darbā, kā tu maksā, kā tu iemācījies valodu? Atbilde bieži ir prievārds ar lietvārdu vai prievārds ar å un darbības vārdu.

Svarīgākais vārds ir med, ko lieto ar instrumentiem, transportu un kompāniju («med kort», «med buss», «med barna»). Tā pretstats ir uten («kaffe uten sukker»). Kad veidu izsaki ar darbības vārdu, lieto ved å («Jeg lærte norsk ved å se på TV»). Citi ikdienas vārdi ir per («200 kroner per time»), som lomai («Hun jobber som sykepleier») un gjennom («Jeg fikk jobben gjennom en venn»).

Latviešu valodā līdzekli bieži izsaka ar «ar», «braucu ar autobusu», «maksāju ar karti», un tas labi sakrīt ar norvēģu med. Bet profesiju latviski saka ar «par», «strādāju par pavāru», kamēr norvēģiski vajag som, «Jeg jobber som kokk». Veidu, ko latviski izsaka ar divdabi («lasot», «trenējoties»), norvēģi saka ar ved å, «ved å lese».

Šos vārdus vajag visu laiku. Pie kases pajautās, vai maksāsi «med kort» vai ar Vipps, algas lapiņā redzēsi likmi «per time», bet pie ārsta saruna var notikt «ved hjelp av tolk». Un, kad kāds pajautās, kā tu tik ātri iemācījies norvēģu valodu, atbildēsi ar ved å.

Prievārdi

med ar (kādu, kaut ko)

med rāda, ko tu izmanto (med kort, med kniv og gaffel), un ar ko tu esi kopā (med barna). Tas ļoti labi atbilst latviešu «ar».

  • Kan jeg betale med kort her?Vai šeit varu maksāt ar karti?
  • Hun gikk på tur med barna.Viņa devās pastaigā ar bērniem.
  • Han åpnet pakken med en kniv.Viņš atvēra paku ar nazi.

med buss, til fots ar autobusu; kājām

Transporta līdzekļiem ir med, bieži bez artikula (med buss, med tog, med fly). Kājām ir til fots. Bieži vienkāršāk lietot darbības vārdu, piemēram, Jeg tar bussen vai Jeg sykler.

  • Jeg reiser til jobben med buss.Uz darbu braucu ar autobusu.
  • Vi reiste til Tromsø med fly.Uz Tromsi lidojām ar lidmašīnu.
  • Det tar ti minutter til fots.Kājām tas aizņem desmit minūtes.

uten bez

uten ir med pretstats (kaffe uten sukker). Pirms darbības vārda lieto uten å (Han gikk uten å si ha det), kur latviski teiktu «neatvadījies».

  • En kaffe uten sukker, takk.Kafiju bez cukura, lūdzu.
  • Han gikk uten å si ha det.Viņš aizgāja neatvadījies.
  • Uten førerkort er det vanskelig å få jobb her.Bez autovadītāja apliecības šeit grūti dabūt darbu.

ved hjelp av ar … palīdzību

ved hjelp av ir mazliet formālāks nekā med un der, kad paskaidro, kādu palīglīdzekli izmantoji (ved hjelp av en app, ved hjelp av tolk).

  • Samtalen med legen gikk ved hjelp av tolk.Saruna ar ārstu notika ar tulka palīdzību.
  • Jeg fant veien ved hjelp av en app.Ceļu atradu ar lietotnes palīdzību.

ved å lasot, trenējoties (divdabis)

ved å + nenoteiksme paskaidro veidu, kā kaut ko panāc (Jeg lærte norsk ved å snakke med kollegaene). Latviski to teiktu ar divdabi, «runājot ar kolēģiem».

  • Jeg lærte norsk ved å snakke med kollegaene.Es iemācījos norvēģu valodu, runājot ar kolēģiem.
  • Du sparer mye penger ved å ha med matpakke.Tu ietaupi daudz naudas, ņemot līdzi sviestmaizes.

per stundā, no personas; pa e-pastu, pa telefonu

per lieto cenām un daudzumiem (200 kroner per time, per person) un tam, kā kaut ko nosūta (per post, per telefon). Sarunvalodā bieži saka arī i timen (100 kilometer i timen).

  • Hun tjener 230 kroner per time.Viņa pelna 230 kronas stundā.
  • Billetten koster 50 kroner per person.Biļete maksā 50 kronas no personas.
  • Du får svar per e-post.Atbildi saņemsi pa e-pastu.

som kā; (strādāt) par

som + profesija vai loma ir bez artikula (Hun jobber som sykepleier, Som barn bodde jeg på landet). Latviski saka «strādā par medmāsu», bet norvēģiski vajag som. Ar artikulu som kļūst par salīdzinājumu (Han jobber som en hest, strādā kā zirgs).

  • Hun jobber som sykepleier på sykehjemmet.Viņa strādā par medmāsu pansionātā.
  • Som barn bodde jeg på landet.Bērnībā es dzīvoju laukos.
  • Han har jobbet som sjåfør i ti år.Viņš jau desmit gadus strādā par šoferi.

gjennom caur (kādu), ar … starpniecību

gjennom pasaka, caur ko vai ar kā starpniecību kaut kas notika (Jeg fikk jobben gjennom en venn, gjennom et bemanningsbyrå). To lieto arī vietai un laikam (gjennom tunnelen, gjennom hele livet).

  • Jeg fikk jobben gjennom en venn.Darbu dabūju caur draugu.
  • Mange jobber gjennom et bemanningsbyrå.Daudzi strādā caur darbaspēka nomas aģentūru.

på norsk, på nett (norvēģiski); internetā, pa telefonu

på lieto valodām un saziņas kanāliem, proti, kā tu sazinies (på norsk, på engelsk, på nett, på telefon). Šeit pieder arī på denne måten (šādā veidā).

  • Kan du si det på norsk?Vai vari to pateikt norvēģiski?
  • Jeg bestilte time hos legen på nett.Pierakstījos pie ārsta internetā.
  • Vi snakket sammen på telefon i går.Vakar runājām pa telefonu.

med vilje, ved en feil ar nolūku; kļūdas pēc

Dažus stabilus veida izteicienus jāiemācās veselus. med vilje nozīmē ar nolūku, bet ved en feil un ved et uhell nozīmē netīšām, kļūdas pēc. Šeit pieder arī for hånd (ar roku, piemēram, skrive for hånd).

  • Beklager, jeg slettet filen ved en feil.Atvaino, es kļūdas pēc izdzēsu failu.
  • Han gjorde det ikke med vilje.Viņš to neizdarīja ar nolūku.
  • Skjemaet kan fylles ut for hånd.Veidlapu var aizpildīt ar roku.

Tipiskās kļūdas

«✗ Jeg jobber for kokk» rodas no «strādāju par pavāru». Norvēģiski profesijai vajag som, «✓ Jeg jobber som kokk».

«✗ Jeg kjører buss til jobben» nozīmē, ka pats vadi autobusu. «Braucu ar autobusu» ir «✓ Jeg tar bussen til jobben» vai «✓ Jeg reiser med buss».

«✗ Jeg lærte norsk lesende» mēģina atdarināt divdabi «lasot». Norvēģiski «✓ Jeg lærte norsk ved å lese».

«✗ Han gikk uten si noe» trūkst å. Pirms darbības vārda vajag «✓ Han gikk uten å si noe».

Vingrinies

Izvēlies pareizo prievārdu. Uzreiz redzēsi atbildi ar audio un skaidrojumu.

  1. Betaler du ___ kort eller kontanter?

  2. Jeg lærte å sykle ___ å øve hver dag.

  3. Hun jobber ___ renholder på et hotell.

  4. Jeg drikker te ___ sukker.

  5. Vi reiste til Bergen ___ tog.

  6. Leiebilen koster 600 kroner ___ dag.

  7. Han fikk leiligheten ___ en kollega.

  8. Unnskyld, jeg tok jakka di ___ en feil.

  9. Kan du skrive det ___ norsk?

  10. Jeg oversatte brevet ___ hjelp av en app.

Darbības vārdi ar prievārdiem → · Īpašības vārdi ar prievārdiem → · Darbības vārdi ar partikulu →