¿Dónde va ikke? Los adverbios oracionales
Palabritas como ikke, aldri, alltid, også y bare tienen un sitio fijo en la frase. Ese sitio cambia entre la oración principal y la subordinada, y es uno de los errores más frecuentes en noruego.
Enseñamos bokmål, la forma escrita más usada en Noruega.
En resumen: en la oración principal, ikke va después del verbo conjugado (Jeg drikker ikke kaffe). En la subordinada va delante del verbo (… fordi jeg ikke drikker kaffe). Lo mismo pasa con aldri, alltid, ofte, også, bare, nok y vel.
¿De qué se trata?
Los adverbios de frase son palabras pequeñas que tiñen toda la oración: no, nunca, siempre, también, solo, seguramente. Son cortas, están por todas partes y en muchos idiomas se mueven con bastante libertad. En noruego tienen un sitio fijo.
En la oración principal el adverbio va justo después del verbo conjugado: «Jeg drikker ikke kaffe» (no bebo café), «Hun kommer alltid for sent» (siempre llega tarde). Con dos verbos va detrás del primero: «Jeg har aldri vært i Tromsø» (nunca he estado en Tromsø). En la subordinada salta delante del verbo: «... fordi jeg ikke drikker kaffe» (porque no bebo café).
En español «no» siempre va delante del verbo: «no bebo». Por eso el error estrella de los hispanohablantes es «Jeg ikke drikker kaffe». En la principal ikke va DETRÁS del verbo: «Jeg drikker ikke». Lo curioso es que en la subordinada tu reflejo español de repente acierta: «fordi jeg ikke drikker». Lo mismo pasa con «siempre» y «también», que en español van casi donde quieras: en noruego es «Jeg snakker også polsk», no «Jeg også snakker». Estas palabritas aparecen en casi todas las frases, desde «Jeg forstår ikke» en el médico hasta «Jeg snakker ikke så godt norsk ennå» por teléfono.
Reglas
- Oración principal: sujeto – verbo – ikke: Jeg drikker ikke kaffe (No bebo café). Hun kommer alltid for sent.
- Si la frase empieza por algo que no es el sujeto, el verbo va primero: I dag drikker jeg ikke kaffe. Hvorfor kommer du alltid for sent?
- Con dos verbos, el adverbio va después del primero: Jeg har aldri vært i Tromsø. Vi kan ikke komme i kveld.
- Subordinada: sujeto – ikke – verbo: … fordi jeg ikke drikker kaffe. … at hun alltid kommer for sent. … hvis du ikke har tid.
- Un pronombre corto de objeto va delante de ikke cuando hay un solo verbo: Jeg ser ham ikke (No lo veo). Jeg forstår det ikke.
- Un sustantivo va después de ikke: Jeg ser ikke filmen. Jeg forstår ikke spørsmålet.
- Con dos verbos, el pronombre va al final: Jeg har ikke sett ham.
- Seg se comporta como un pronombre: Han barberer seg ikke. Vi gleder oss ikke til mandag.
- nok (seguramente) y vel (supongo) van delante de ikke: Han kommer nok ikke i dag. Du er vel ikke syk? (No estarás enfermo, ¿no?)
- også (también) y bare (solo) ocupan el mismo sitio: Jeg snakker også polsk. Hun drikker bare te.
Error típico de los hispanohablantes: poner ikke delante del verbo como «no» en español (No me gusta el pescado), y sale «Jeg ikke liker fisk». En la principal el verbo va primero: Jeg liker ikke fisk.
Ejemplos
- Jeg drikker ikke kaffe etter klokka tre.No tomo café después de las tres.
- I dag kommer Ahmed nok ikke på jobb – han er syk.Seguramente Ahmed no viene hoy a trabajar: está enfermo.
- Hun forteller at hun aldri har vært i Nord-Norge.Cuenta que nunca ha estado en el norte de Noruega.
- Jeg kjenner ham ikke, men jeg har sett ham på treningssenteret.No lo conozco, pero lo he visto en el gimnasio.
- Vi så ikke filmen på kino, men vi så den hjemme.No vimos la película en el cine, pero la vimos en casa.
- Du er vel ikke syk igjen?No estarás otra vez enfermo, ¿verdad?
- Hvis du ikke finner nøkkelen, kan du ringe meg.Si no encuentras la llave, puedes llamarme.
- Sofia snakker også spansk, men bare med moren sin.Sofía también habla español, pero solo con su madre.