Español
Errores típicos de los hispanohablantes en noruego
Aquí tienes 25 errores que los hispanohablantes cometen a menudo en noruego, cada uno con la versión correcta y una breve explicación de dónde viene. La mayoría surgen al trasladar la gramática española al noruego.
Orden de las palabras
-
På lørdag vi spiser ute.
På lørdag spiser vi ute.
En la oración principal noruega el verbo va siempre en segunda posición. Si empiezas con «på lørdag», «i dag» o «nå», el sujeto pasa detrás del verbo. En español el orden es libre («El sábado nosotros comemos fuera»), por eso este error es tan frecuente.
-
Jeg ikke liker fisk.
Jeg liker ikke fisk.
En español «no» va delante del verbo («No me gusta el pescado»), pero el «ikke» noruego va detrás del verbo conjugado: «Jeg liker ikke fisk», «Han kommer ikke».
-
Hvis du kan ikke komme, send meg en melding.
Hvis du ikke kan komme, send meg en melding.
En las subordinadas (después de hvis, at, som, når, fordi), «ikke» y adverbios como «aldri» o «alltid» van delante del verbo. Compara: «Du kan ikke komme», pero «hvis du ikke kan komme».
Artículos y forma definida
-
Jeg liker kaffen, men ikke teen.
Jeg liker kaffe, men ikke te.
Cuando hablas de algo en general, el noruego no usa la forma definida. En español decimos «Me gusta el café», pero en noruego es «Jeg liker kaffe». «Kaffen» sería un café concreto, por ejemplo el que tienes en la taza.
-
Vi kjøpte en hus i Drammen.
Vi kjøpte et hus i Drammen.
El noruego tiene un tercer género, el neutro, que no existe en español: et hus, et barn, et problem. No te fíes del género español (la casa, el problema): aprende cada sustantivo con su artículo.
Preposiciones
-
Mandagen går jeg til legen.
På mandag går jeg til legen.
En español los días llevan artículo («el lunes voy al médico»). En noruego se usa «på» sin artículo: «på mandag» (este lunes), «på mandager» (los lunes).
-
Jeg drømte med deg i natt.
Jeg drømte om deg i natt.
«Soñar con alguien» es «drømme om» en noruego. Las preposiciones casi nunca se traducen palabra por palabra, así que conviene aprender cada verbo junto con la suya.
-
Jeg tenker i deg hele tiden.
Jeg tenker på deg hele tiden.
«Pensar en alguien» se dice «tenke på». La preposición «i» indica sobre todo lugar o tiempo («i Oslo», «i mai») y no funciona con este verbo.
Verbos
-
Jeg har 25 år.
Jeg er 25 år.
En español la edad se «tiene» («Tengo 25 años»), en noruego se «es»: «Jeg er 25 år» o «Jeg er 25 år gammel». Lo mismo pasa con el hambre y la sed: «Jeg er sulten», «Jeg er tørst», nunca «Jeg har sult».
-
Det gjør kaldt i dag.
Det er kaldt i dag.
En noruego el tiempo no se «hace». Para «hace frío», «hace calor» o «hace sol» se usa «være»: «Det er kaldt», «Det er varmt», «Det er sol».
-
I morges har jeg vært hos legen.
I morges var jeg hos legen.
En España se dice «esta mañana he ido al médico», con pretérito perfecto. En noruego, si el momento ya terminó (i morges, i går, i fjor), se usa el pretérito: «var», «gikk», «kjøpte».
-
Jeg var lesende da telefonen ringte.
Jeg satt og leste da telefonen ringte.
El noruego no tiene una forma como «estaba leyendo». Se usa el pasado simple («Jeg leste») o construcciones como «satt og leste» o «holdt på å lese». La forma en -ende casi nunca funciona como el gerundio español.
-
Vi ser oss i morgen!
Vi ses i morgen!
«Nos vemos mañana» lleva pronombre, y eso tienta a decir «oss». En noruego se usa la forma en -s, que ya significa «el uno al otro»: «Vi ses», «Vi snakkes».
Vocabulario
-
Hvordan kaller du deg?
Hva heter du?
«¿Cómo te llamas?» no se traduce palabra por palabra. El noruego usa el verbo «hete»: «Hva heter du?» – «Jeg heter Lucía». «Kalle» significa llamar a alguien de cierta manera: «Vi kaller henne Lucy».
-
Hvordan er du?
Hvordan har du det?
«¿Cómo estás?» es «Hvordan har du det?». «Hvordan er du?» suena a «¿Cómo eres?», como si preguntaras por el carácter de la otra persona. El noruego no distingue entre ser y estar (los dos son «være»), pero este saludo es una fórmula fija con «ha det».
-
Jeg er konstipert og har vondt i halsen.
Jeg er forkjølet og har vondt i halsen.
Cuidado con este falso amigo: «konstipert» significa estreñido. «Estar constipado» (resfriado) se dice «være forkjølet».
-
Den aktuelle sjefen min er fra Bergen.
Den nåværende sjefen min er fra Bergen.
El «actual» español (el de ahora) es «nåværende» en noruego. «Aktuell» significa «relevante, de actualidad»: «Er stillingen fortsatt aktuell?» (¿Sigue abierto el puesto?).
Pronombres
-
Er veldig hyggelig her.
Det er veldig hyggelig her.
La oración noruega siempre necesita sujeto. Donde el español no lo pone («Es muy agradable», «Llueve»), el noruego usa «det»: «Det er hyggelig», «Det regner». Tampoco se omiten «jeg» ni «du»: «Jeg kommer fra Spania».
-
Jeg forstår ikke ingenting.
Jeg forstår ingenting.
En español la negación se duplica («No entiendo nada»), en noruego basta con una: «Jeg forstår ingenting» o «Jeg forstår ikke noe».
-
De elsker seg.
De elsker hverandre.
«Se quieren» en español suele significar «el uno al otro». El «seg» noruego es solo reflexivo: «De elsker seg» sonaría a que cada uno se quiere a sí mismo. Para lo recíproco se usa «hverandre».
-
María besøker moren hennes hver søndag.
María besøker moren sin hver søndag.
Si la dueña es el sujeto de la misma oración, se usa «sin/si/sitt/sine». «Moren hennes» indicaría que visita a la madre de otra mujer. El «su» español no hace esta distinción.
Adjetivos
-
Jeg har kjøpt en bil rød.
Jeg har kjøpt en rød bil.
En noruego el adjetivo va delante del sustantivo, nunca detrás como en español («un coche rojo»). Además concuerda: en rød bil, et rødt hus, røde biler.
-
Oslo er mer dyr enn Madrid.
Oslo er dyrere enn Madrid.
Los adjetivos cortos forman el comparativo con una terminación: dyr – dyrere, stor – større, god – bedre. «Mer» solo se usa con adjetivos largos: «mer interessant». En español siempre usamos «más», de ahí el error.
Ortografía
-
Jeg komer fra Sevilla.
Jeg kommer fra Sevilla.
En noruego una vocal breve se marca casi siempre duplicando la consonante siguiente: kommer, takk, gammel, middag. El español apenas tiene consonantes dobles, así que es fácil olvidarlas.
Pronunciación
-
Skal vi [e]spise i [e]Stavanger?
Skal vi spise i Stavanger?
En español ninguna palabra empieza por «s» + consonante, así que añadimos una «e» sin darnos cuenta (España, estación). En noruego esa «e» sobra: spise, stor, skole y Stavanger empiezan directamente con [s].