Wo steht ikke? Satzadverbien

Kleine Wörter wie ikke, aldri, alltid, også und bare haben im Satz einen festen Platz. Im Haupt- und im Nebensatz ist er verschieden – und genau hier passieren im Norwegischen besonders viele Fehler.

Wir unterrichten Bokmål, die in Norwegen meistverwendete Schriftsprache.

Kurz gesagt: Im Hauptsatz steht ikke nach dem gebeugten Verb (Jeg drikker ikke kaffe). Im Nebensatz steht es vor dem Verb (… fordi jeg ikke drikker kaffe). Genauso aldri, alltid, ofte, også, bare, nok und vel.

Worum geht es?

Satzadverbien sind kleine Wörter, die den ganzen Satz färben: nicht, nie, immer, auch, nur, wohl. Sie sind kurz, sie sind überall, und in vielen Sprachen bewegen sie sich recht frei. Im Norwegischen haben sie einen festen Platz.

Im Hauptsatz steht das Adverb direkt nach dem konjugierten Verb: «Jeg drikker ikke kaffe» (ich trinke keinen Kaffee), «Hun kommer alltid for sent» (sie kommt immer zu spät). Bei zwei Verben steht es nach dem ersten: «Jeg har aldri vært i Tromsø» (ich war noch nie in Tromsø). Im Nebensatz springt es vor das Verb: «... fordi jeg ikke drikker kaffe» (weil ich keinen Kaffee trinke).

Im Hauptsatz passt dein Gefühl: ich trinke nicht ist «jeg drikker ikke». Ein Unterschied liegt beim Objekt. Deutsch schiebt nicht gern ans Ende, ich sehe den Film nicht, Norwegisch sagt «Jeg ser ikke filmen». Nur bei Pronomen ist es wie bei dir: «Jeg ser ham ikke», ich sehe ihn nicht. Und im Nebensatz gilt: ikke vor das Verb, das Verb aber nicht ans Ende. Du brauchst das in fast jedem Satz, von «Jeg forstår ikke» beim Arzt bis «Jeg snakker ikke så godt norsk ennå» am Telefon.

Regeln

  1. Hauptsatz: Subjekt – Verb – ikke: Jeg drikker ikke kaffe (Ich trinke keinen Kaffee). Hun kommer alltid for sent.
  2. Beginnt der Satz nicht mit dem Subjekt, kommt das Verb zuerst: I dag drikker jeg ikke kaffe. Hvorfor kommer du alltid for sent?
  3. Bei zwei Verben steht das Adverb nach dem ersten: Jeg har aldri vært i Tromsø. Vi kan ikke komme i kveld.
  4. Nebensatz: Subjekt – ikke – Verb, das Verb steht aber nicht am Ende: … fordi jeg ikke drikker kaffe. … at hun alltid kommer for sent. … hvis du ikke har tid.
  5. Ein kurzes Objektpronomen steht vor ikke, wenn es nur ein Verb gibt: Jeg ser ham ikke (Ich sehe ihn nicht). Jeg forstår det ikke.
  6. Ein Substantiv steht nach ikke: Jeg ser ikke filmen. Jeg forstår ikke spørsmålet.
  7. Bei zwei Verben kommt das Pronomen danach: Jeg har ikke sett ham.
  8. Seg verhält sich wie ein Pronomen: Han barberer seg ikke. Vi gleder oss ikke til mandag.
  9. nok (wohl, wahrscheinlich) und vel (doch, wohl) stehen vor ikke: Han kommer nok ikke i dag. Du er vel ikke syk? (Du bist doch nicht krank?)
  10. også (auch) und bare (nur) haben denselben Platz: Jeg snakker også polsk. Hun drikker bare te.

Typischer Fehler: ikke ans Satzende schieben wie nicht – „Jeg ser filmen ikke“. Bei Substantiven steht ikke davor: Jeg ser ikke filmen. Nur kurze Pronomen rutschen vor ikke.

Beispiele

  • Jeg drikker ikke kaffe etter klokka tre.Nach drei Uhr trinke ich keinen Kaffee.
  • I dag kommer Ahmed nok ikke på jobb – han er syk.Ahmed kommt heute wohl nicht zur Arbeit – er ist krank.
  • Hun forteller at hun aldri har vært i Nord-Norge.Sie erzählt, dass sie noch nie in Nordnorwegen war.
  • Jeg kjenner ham ikke, men jeg har sett ham på treningssenteret.Ich kenne ihn nicht, aber ich habe ihn im Fitnessstudio gesehen.
  • Vi så ikke filmen på kino, men vi så den hjemme.Wir haben den Film nicht im Kino gesehen, aber zu Hause.
  • Du er vel ikke syk igjen?Du bist doch nicht schon wieder krank?
  • Hvis du ikke finner nøkkelen, kan du ringe meg.Wenn du den Schlüssel nicht findest, kannst du mich anrufen.
  • Sofia snakker også spansk, men bare med moren sin.Sofia spricht auch Spanisch, aber nur mit ihrer Mutter.

Mit einem Test üben (B1) Ins Norwegische übersetzen

✉️ Fehler gefunden? Sag uns Bescheid