Pares de verbos que se confunden: ligge/legge, sitte/sette, vite/kjenne
Algunos verbos noruegos se parecen o se reparten lo que en tu idioma es una sola palabra. Aquí verás la diferencia entre ligge y legge, vite y kjenne, bli y være, con ejemplos del día a día.
Enseñamos bokmål, la forma escrita más usada en Noruega.
En resumen: un verbo dice dónde está algo (ligge, sitte, stå) y el otro, que alguien lo pone ahí (legge, sette, stille).
¿De qué se trata?
Algunos verbos noruegos se parecen tanto que es fácil confundirlos. Otras veces el noruego tiene dos verbos donde tu idioma tiene solo uno. Entonces hay que aprender qué los separa, porque si no la frase puede significar algo muy distinto.
El ejemplo clásico es «ligge» y «legge». «Telefonen ligger på bordet» (el móvil está encima de la mesa) dice dónde está el móvil. «Jeg legger telefonen på bordet» (pongo el móvil en la mesa) dice que alguien lo lleva allí. Lo mismo con «sitte, sette» y «stå, stille». Otra pareja es «vite» y «kjenne»: «Jeg vet hvor han bor» (sé dónde vive, un dato), pero «Jeg kjenner ham» (lo conozco, una persona). Y «være» y «bli»: «Hun er lærer» (es profesora, un estado), pero «Hun blir lærer» (se hace profesora, un cambio).
Una pareja te resultará fácil: «vite, kjenne» es exactamente «saber, conocer». Lo difícil es que el español usa «poner» y «estar» para casi todo: pongo el móvil, pongo la taza, pongo la bici. El noruego elige según la posición: tumbado («legge»), sentado o colocado («sette») o de pie («stille»). Y ojo: «være» no distingue entre ser y estar. Estos verbos son parte del día a día: acuestas a los niños a las siete, metes la taza en el lavavajillas y no siempre sabes dónde están las llaves.
Reglas
- å ligge – ligger – lå – har ligget = estar tumbado, estar (en horizontal): Telefonen ligger på bordet.
- å legge – legger – la – har lagt = poner, dejar (en horizontal): Jeg legger telefonen på bordet.
- å sitte – sitter – satt – har sittet = estar sentado: Bestemor sitter i sofaen.
- å sette – setter – satte – har satt = poner, meter, colocar: Hun setter koppen i oppvaskmaskinen.
- å stå – står – sto – har stått = estar de pie, estar (en vertical); å stille – stiller – stilte – har stilt = poner de pie, colocar: Sykkelen står i garasjen. Jeg stiller sykkelen i garasjen (hablando, también setter).
- Con seg: legge seg = acostarse, sette seg = sentarse: Jeg legger meg klokka elleve. Sett deg her!
- vite = saber (un dato), a menudo delante de at, om o una palabra interrogativa: Jeg vet ikke hvor han bor.
- kjenne = conocer (a una persona, un lugar): Jeg kjenner Lars. Kjenner du Bergen godt?
- kunne = saber hacer algo, saber un idioma: Jeg kan svømme. Hun kan tysk.
- være = ser y estar, bli = hacerse, ponerse, quedarse: Han er lege. Han blir lege til sommeren. Vi blir hjemme i kveld.
- spare = ahorrar (dinero, tiempo), redde = salvar, rescatar: Vi sparer til ny bil. Brannmannen reddet katten.
- lære = aprender (o enseñar a alguien), studere = estudiar en la universidad: Jeg lærer norsk på kveldskurs. Hun studerer medisin i Bergen.
Error típico: «saber» es a veces vite y a veces kunne. «Sé nadar» es Jeg kan svømme, no Jeg vet å svømme. Y «poner» puede ser legge, sette o stille, según cómo quede la cosa.
Ejemplos
- Hvor har du lagt nøklene? – De ligger i jakkelomma di.¿Dónde has dejado las llaves? – Están en el bolsillo de tu chaqueta.
- Sett melka i kjøleskapet, er du snill.Mete la leche en la nevera, por favor.
- Bestefar sitter alltid i den samme stolen.El abuelo siempre se sienta en la misma silla.
- Jeg vet ikke hvem som bor i første etasje.No sé quién vive en la planta baja.
- Kjenner du noen som leier ut en hybel i Trondheim?¿Conoces a alguien que alquile una habitación en Trondheim?
- Martin kan litt polsk, for mora hans er fra Gdańsk.Martin sabe un poco de polaco porque su madre es de Gdańsk.
- Det ble sent, så vi ble hos Kari til midnatt.Se hizo tarde, así que nos quedamos en casa de Kari hasta medianoche.
- Vi sparer penger for å reise til Lofoten i sommer.Estamos ahorrando para ir a las Lofoten este verano.