Confusing verb pairs: ligge/legge, sitte/sette, vite/kjenne
Some Norwegian verbs look alike, or split up what is one word in your language. Here you'll see the difference between ligge and legge, vite and kjenne, bli and være – with everyday examples.
We teach Bokmål, the written standard most people in Norway use.
In short: one verb tells you where something is (ligge, sitte, stå), the other tells you that someone puts it there (legge, sette, stille).
What is this about?
Some Norwegian verbs look so alike that they're easy to mix up. Other times Norwegian has two verbs where your own language has just one. Then you need to learn what separates them, or the sentence can end up meaning something completely different.
The classic example is «ligge» and «legge». «Telefonen ligger på bordet» (the phone is lying on the table) tells you where the phone is. «Jeg legger telefonen på bordet» (I put the phone on the table) tells you that someone moves it there. The same goes for «sitte, sette» (sit, set) and «stå, stille» (stand, stand something up). Another pair is «vite» and «kjenne»: «Jeg vet hvor han bor» (I know where he lives, a fact), but «Jeg kjenner ham» (I know him, a person). And «være» and «bli»: «Hun er lærer» (she is a teacher, a state), but «Hun blir lærer» (she's becoming a teacher, a change).
English has the same trouble with lie and lay, and plenty of native speakers mix those up too. But know is split in two in Norwegian: «vite» and «kjenne». And be/become match «være» and «bli» fairly well. These verbs are part of everyday life: you put the kids to bed at seven, put your coffee cup in the dishwasher, and don't always know where your keys are lying.
Rules
- å ligge – ligger – lå – har ligget = to lie, be lying: Telefonen ligger på bordet.
- å legge – legger – la – har lagt = to lay, put down flat: Jeg legger telefonen på bordet.
- å sitte – sitter – satt – har sittet = to sit, be sitting: Bestemor sitter i sofaen.
- å sette – setter – satte – har satt = to put, place: Hun setter koppen i oppvaskmaskinen.
- å stå – står – sto – har stått = to stand; å stille – stiller – stilte – har stilt = to stand something up: Sykkelen står i garasjen. Jeg stiller sykkelen i garasjen (in speech also: setter).
- With seg: legge seg = go to bed, lie down; sette seg = sit down: Jeg legger meg klokka elleve. Sett deg her!
- vite = to know a fact, often before at, om or a question word: Jeg vet ikke hvor han bor.
- kjenne = to know a person or a place: Jeg kjenner Lars. Kjenner du Bergen godt?
- kunne = to know how to do something, or to know a language: Jeg kan svømme. Hun kan tysk.
- være = to be (how things are now); bli = to become, get, or stay: Han er lege. Han blir lege til sommeren. Vi blir hjemme i kveld.
- spare = to save money or time; redde = to save someone from danger: Vi sparer til ny bil. Brannmannen reddet katten.
- lære = to learn (or teach someone); studere = to study at a university or college: Jeg lærer norsk på kveldskurs. Hun studerer medisin i Bergen.
Typical mistake: English 'save' is both spare and redde, and 'know' is vite, kjenne or kunne. Ask yourself: is it a fact, a person or a skill?
Examples
- Hvor har du lagt nøklene? – De ligger i jakkelomma di.Where have you put the keys? – They're in your jacket pocket.
- Sett melka i kjøleskapet, er du snill.Put the milk in the fridge, please.
- Bestefar sitter alltid i den samme stolen.Grandpa always sits in the same chair.
- Jeg vet ikke hvem som bor i første etasje.I don't know who lives on the ground floor.
- Kjenner du noen som leier ut en hybel i Trondheim?Do you know anyone who rents out a bedsit in Trondheim?
- Martin kan litt polsk, for mora hans er fra Gdańsk.Martin knows a bit of Polish because his mother is from Gdańsk.
- Det ble sent, så vi ble hos Kari til midnatt.It got late, so we stayed at Kari's until midnight.
- Vi sparer penger for å reise til Lofoten i sommer.We're saving money to go to Lofoten this summer.