Norwegische Adjektive als Tabelle (stor, stort, store und Steigerung)

Das Adjektiv bekommt -t bei et-Wörtern und -e im Plural und in der bestimmten Form. Die Steigerung ist fast immer regelmäßig, bis auf ein paar sehr häufige Wörter.

Zur ganzen Lektion

Formen nach Genus, Numerus und Bestimmtheit
en/ei-Wortet-WortPluralBestimmte Form
en stor bil großet stort hus store biler den store bilen
en ny jobb neuet nytt hus nye jobber den nye jobben
en god venn gutet godt råd gode venner den gode vennen
en gammel bil altet gammelt hus gamle biler det gamle huset
en liten gutt (ei lita jente) kleinet lite barn små barn det lille barnet
en norsk film norwegischet norsk ord norske ord det norske ordet
en blå bil blauet blått hus blå biler den blå bilen
en moderne bil modernet moderne hus moderne biler den moderne bilen
Steigerung
PositivKomparativSuperlativSuperlativ mit den/de
fin schön, feinfinere finest den fineste
billig billigbilligere billigst den billigste
varm warmvarmere varmest den varmeste
interessant interessantmer interessant mest interessant den mest interessante
god gutbedre best den beste
ille schlimmverre verst den verste
stor großstørre størst den største
liten kleinmindre minst den minste
gammel alteldre eldst den eldste
ung jungyngre yngst den yngste
lang langlengre lengst den lengste
mange vieleflere flest de fleste
mye vielmer mest det meste
få wenigefærre færrest de færreste
Tipps:
  • Viel einfacher als im Deutschen: nur -t (et-Wörter) und -e (Plural, bestimmte Form). Keine Fälle.
  • Die bestimmte Form braucht zwei Artikel: den store bilen (das große Auto).
  • Typischer Fehler: «det store hus» nach deutschem Muster. Das Substantiv bekommt auch die Endung: det store huset.
  • Unregelmäßig wie im Deutschen: god, bedre, best (gut, besser, am besten).