Preguntas de sí/no y respuestas cortas

Una pregunta de sí/no se forma poniendo el verbo al principio. Los noruegos casi nunca contestan solo «ja»: suelen decir «Ja, det gjør jeg» o «Nei, det er jeg ikke».

Enseñamos bokmål, la forma escrita más usada en Noruega.

En resumen: para preguntar, el verbo va primero (Bor du her?), y la respuesta es ja/nei + det + el mismo verbo + sujeto (Ja, det gjør jeg).

¿De qué se trata?

Una pregunta de sí/no es una pregunta que se contesta con sí o no: «Er du sulten?» (¿Tienes hambre?) «Har du tid?» (¿Tienes tiempo?) Las hacemos muchas veces al día.

En noruego haces una pregunta de sí/no poniendo el verbo primero: «Du bor i Bergen» (vives en Bergen) – «Bor du i Bergen?». Al contestar, un «ja» a secas suena seco. Es más natural repetir el verbo: «Ja, det gjør jeg» (sí, vivo allí) o «Nei, det er jeg ikke» (no, no tengo). También existe «jo», el «sí» que contesta a una pregunta con «ikke»: «Kommer du ikke?» (¿No vienes?) – «Jo!» (¡Que sí!)

En español la pregunta se hace muchas veces solo con la entonación: «¿Vives en Bergen?». En noruego la entonación no basta: el verbo tiene que ir delante. «Jo» se parece al español «¡que sí!» o «sí que vengo» cuando contradices una pregunta negativa.

Reglas

  1. Cambia de sitio el sujeto y el verbo: Du bor i Bergen. → Bor du i Bergen? (¿Vives en Bergen?) No hace falta ninguna palabra extra.
  2. Con dos verbos solo se mueve el primero: Kan du hjelpe meg? Har du spist?
  3. Las respuestas cortas repiten er, har, kan, vil, skal, må: Er du trøtt? – Ja, det er jeg. / Nei, det er jeg ikke. (Sí, lo estoy / No, no lo estoy.)
  4. Har du tid? – Ja, det har jeg. Kan du kjøre? – Nei, det kan jeg ikke.
  5. Todos los demás verbos se convierten en gjør («hacer»): Snakker du norsk? – Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke.
  6. Orden en la respuesta: ja/nei – det – verbo – sujeto – (ikke). En el día a día también vale un simple «Ja» o «Jepp».
  7. Jo en lugar de ja cuando la pregunta lleva ikke y tú la contradices, como «¡que sí!»: Kommer du ikke? – Jo, jeg kommer! (¡Que sí, que voy!)
  8. Si estás de acuerdo con una pregunta negativa, dices nei: Har du ikke bil? – Nei, det har jeg ikke. (No, no tengo.)
  9. ikke sant? al final pide confirmación, como «¿verdad?»: Det er kaldt i dag, ikke sant? – Jo, veldig! Solo, «Ikke sant!» significa «¡Exacto!».
  10. Reacciones cortas que muestran que escuchas: Gjør du? Er du? Skal du? = «¿Ah, sí? ¿En serio?»: Jeg skal flytte til Tromsø. – Skal du?

Error típico: preguntar con el orden de una afirmación y solo con la entonación, como en español: Du bor her? A un noruego le suena a sorpresa. La pregunta normal es Bor du her? Y en noruego no hay ¿ al principio, solo ? al final.

Ejemplos

  • Snakker du norsk? – Ja, det gjør jeg, men bare litt.¿Hablas noruego? – Sí, pero solo un poco.
  • Er du ferdig på jobben klokka fire? – Nei, det er jeg ikke.¿Terminas de trabajar a las cuatro? – No, no termino.
  • Har du BankID? – Ja, det har jeg.¿Tienes BankID? – Sí, tengo.
  • Kan du hente Emma i barnehagen i dag? – Ja, det kan jeg.¿Puedes recoger hoy a Emma en la guardería? – Sí, puedo.
  • Kommer du ikke på festen? – Jo, men jeg kommer litt seint.¿No vienes a la fiesta? – Sí, pero llegaré un poco tarde.
  • Bussen er sein igjen, ikke sant?El autobús llega tarde otra vez, ¿verdad?
  • Liker du ikke fisk? – Nei, egentlig ikke.¿No te gusta el pescado? – No, la verdad es que no.
  • Jeg skal på hytta i helga. – Skal du? Så koselig!Este fin de semana me voy a la cabaña. – ¿Ah, sí? ¡Qué bien!

Practica con un test (A1) Traduce al noruego

✉️ ¿Has visto un error? Avísanos