Vaner: pleier å, alltid, ofte, aldri
Når du forteller om vanene dine, trenger du pleier å og ord som alltid, ofte og aldri. Her lærer du å snakke om vaner nå og før, og hvor frekvensordene står i setningen.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: pleier å + infinitiv betyr at du vanligvis gjør noe: Jeg pleier å sykle til jobben. Om fortiden sier du pleide å. Ord som alltid og aldri står etter verbet i hovedsetninger.
Hva betyr dette?
En vane er noe du gjør regelmessig uten å tenke så mye over det: kaffe hver morgen, en tur etter middag, handling på lørdager. Når du snakker om vaner, trenger du også ord for hvor ofte: alltid, ofte, av og til, aldri.
Norsk har et eget verb for vaner: pleie. «Jeg pleier å sykle til jobben». I fortid heter det pleide: «Vi pleide å bo i Drammen». Frekvensord står etter verbet i en hovedsetning: «Jeg spiser alltid frokost», «Hun kommer sjelden for sent». I en leddsetning hopper de foran verbet: «fordi jeg alltid sykler».
Engelsk uttrykker vaner med et adverb («usually») eller med «used to», mens norsk bruker et verb, pleier å, til begge deler. Ikke oversett «used to» med «brukte å», det betyr bare at man brukte noe: «Jeg brukte bilen». Og pass på ordstillingen: engelsk sier «I always eat», norsk sier «Jeg spiser alltid». Du snakker om vaner hele tiden: i småprat («Hva pleier du å gjøre i helgene?»), hos legen («Hvor ofte trener du?») og på jobbintervju.
Regler
- Bøying: pleie, pleier, pleide, har pleid. Etter pleier kommer alltid å: pleier å spise, pleide å bo.
- Nåtid: pleier å for vaner i dag: Vi pleier å spise middag klokka fem. Hva pleier du å gjøre i helgene?
- Fortid: pleide å for vaner som er slutt: Jeg pleide å røyke, men nå har jeg sluttet. Da vi bodde i Bodø, pleide vi å gå på ski hver helg.
- Nektelse: ikke kommer etter pleier: Jeg pleier ikke å drikke kaffe om kvelden.
- Fra alltid til aldri: alltid, nesten alltid, vanligvis, ofte, av og til, sjelden, nesten aldri, aldri.
- Hovedsetning: frekvensordet står etter det bøyde verbet: Jeg spiser alltid frokost. Hun kommer sjelden for sent.
- To verb: etter det første verbet: Jeg har aldri vært i Lofoten. Vi kan ofte jobbe hjemmefra.
- Inversjon: verbet, subjektet, så frekvensordet: Om sommeren bader vi ofte i sjøen. Hvorfor kommer du alltid for sent?
- Leddsetning: foran verbet: ... fordi jeg alltid sykler. ... at hun sjelden ringer. Hvis du ofte jobber sent, ...
- Først i setningen: av og til, vanligvis og ofte kan stå først, og da kommer verbet rett etter: Av og til tar jeg bussen. Vanligvis står jeg opp klokka sju.
- Faste uttrykk: hver dag, en gang i uka og to ganger i måneden står vanligvis til slutt: Jeg trener tre ganger i uka. Vi handler på Rema hver lørdag.
Typisk feil: å sette frekvensordet foran verbet i en hovedsetning: «Jeg alltid spiser frokost». Riktig: Jeg spiser alltid frokost. Bare i leddsetninger står det foran: fordi jeg alltid spiser frokost.
Eksempler
- Jeg pleier å sykle til jobben når det ikke regner.
- Hva pleier dere å gjøre på 17. mai?
- Da jeg bodde i Gdańsk, pleide jeg å bade i sjøen hver morgen.
- Hun drikker nesten aldri kaffe etter klokka tre.
- Vi spiser av og til middag hos svigermor på søndager.
- Bussen kommer sjelden presis om vinteren.
- Han sier at han alltid tar trappa på jobben.
- Om fredagen handler vi vanligvis på Kiwi etter jobb.