En, ei eller et? Slik gjetter du kjønnet
Det finnes ingen regel som alltid virker, men det finnes gode tips. Her ser du hvilke endelser som nesten alltid gir en eller et, hva du gjør med sammensatte ord, og hvorfor en er den tryggeste gjetningen.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: ingen regel virker alltid. Lær hvert substantiv sammen med en, ei eller et. Er du usikker, gjett en.
Hva betyr dette?
Grammatisk kjønn betyr at hvert substantiv hører til en gruppe, og gruppen bestemmer hvilke småord som følger med. Det har ingenting med menn og kvinner å gjøre: et hus er verken mann eller kvinne, det hører bare til en gruppe. Engelsk mistet dette systemet for flere hundre år siden, så for engelsktalende er det helt nytt.
Norsk har tre grupper: hankjønn (en), hunkjønn (ei) og intetkjønn (et). «En bil», «ei jente», «et hus». Ingen regel virker alltid, men det finnes gode hint. Ord på -sjon og -het tar en: «en stasjon», «en mulighet». Ord på -um tar et: «et museum». Og i sammensatte ord bestemmer siste del: et barn + en hage blir «en barnehage».
Fordi engelsk ikke har kjønn i det hele tatt, bruker engelsktalende ofte en om alt: «en hus», «en barn». Litt trøst: omtrent halvparten av alle substantiver tar en, og på bokmål kan ei-ord også ta en, så en er den tryggeste gjetningen. Det er et-ordene som må pugges. Trikset er å lære hvert substantiv med det lille ordet foran: ikke bare hus, men et hus. Du bruker kjønn hver gang du kjøper noe («et brød, takk») eller beskriver noe («et stort hus»).
Regler
- Den tryggeste gjetningen: omtrent halvparten av substantivene er hankjønn, og ei-ord kan også ta en. Et-ord er færre, rundt hvert femte ord.
- Ei eller en: i bokmål kan ei alltid byttes med en: ei jente = en jente, ei bok = en bok. Men et kan aldri bli en: et hus, aldri «en hus».
- Jenter og kvinner: ofte ei: ei jente, ei kone, ei mor, ei søster, ei tante.
- Personer: nesten alltid en: en lærer, en lege, en venn, en journalist, en sjåfør. Unntak: et barn, et menneske, et medlem.
- -sjon og -tet: en: en stasjon, en informasjon, en kvalitet, en aktivitet. Unntak: et universitet.
- -dom og -else: en: en sykdom, en ungdom, en følelse, en oppholdstillatelse. Unntak: et værelse.
- -ing og -het: en eller ei: en/ei regning, en/ei forelesning, en/ei mulighet, en/ei leilighet. Personer på -ing får bare en: en utlending, en flyktning.
- -um, -eri og -ment: et: et museum, et sentrum, et visum, et bakeri, et dokument.
- Ord laget av verb: ofte et: å svare → et svar, å kjøpe → et kjøp, å besøke → et besøk, å møte → et møte. Men: å danse → en dans.
- Stoff og mat: ofte et: et gull, et glass, et papir, et brød, et kjøtt, et vann. Men: en kaffe, en te, ei/en melk.
- Korte hverdagsord: her finnes ingen regel: et hus, et år, et land, et tog, men en bil, en dag, en by, ei/en dør. Disse må du pugge.
- Sammensatte ord: siste del bestemmer: en sykkel + et hjul = et sykkelhjul, et barn + en hage = en barnehage, kjøle + et skap = et kjøleskap.
- Lær smart: lær ordet i en kort frase, for kjønnet viser seg også i adjektivet: et stort hus, en stor bil. I ordboka (ordbokene.no) står det hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn.
Typisk feil: å bruke en på alt: «en hus», «en barn», «en eple». En er ofte riktig, men et-ordene må du kunne.
Eksempler
- Vi bor i et lite hus på landet.
- Hun har ei søster og en bror.
- Jeg venter på en oppholdstillatelse fra UDI.
- Museet ligger i sentrum, ved siden av et bakeri.
- Jeg fikk et svar fra NAV i går.
- Har du et glass vann til meg?
- Barnehagen har et stort kjøleskap på kjøkkenet.
- Vi har et møte med læreren på fredag.
- Sønnen min studerer ved et universitet i Trondheim.
- Vi fikk ei regning på 800 kroner fra tannlegen.