Å eller og?
Å og og uttales likt, og derfor blander mange dem, også nordmenn. Med tre enkle tester skriver du riktig hver gang: Jeg liker å lese, men kaffe og te.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: å står foran et verb i infinitiv (å lese). Og binder sammen ord og setninger (kaffe og te). I vanlig tale høres begge ut som «å».
Hva betyr dette?
Noen ord høres like ut, men gjør helt forskjellige jobber. Norsk har et kjent slikt par: å og og. Begge uttales «å», og selv nordmenn blander dem når de skriver.
Å står rett foran et verb i infinitiv: «Jeg liker å lese», «Det er lett å glemme». Og binder sammen ord eller setninger: «kaffe og te», «Ola og Kari». En nyttig test: Kan du si «and» på engelsk der? Da skriver du og. Kommer det et verb i infinitiv rett etter? Da skriver du å.
For engelsktalende er «try and» fella. På engelsk går «try and learn» fint, men på norsk er «Jeg prøver og lære» feil, det skal være «Jeg prøver å lære». Derimot fungerer «go and buy» på begge språk: gå og kjøpe. En annen test: sett setningen i fortid. «Jeg sitter og leser» blir «Jeg satt og leste», begge verbene endres, altså og. Dette møter du hver gang du skriver: meldinger, skjemaer, e-poster til barnehagen og skrivedelen av Norskprøven.
Regler
- Uttale: og sies nesten alltid som «å». Du kan altså ikke høre forskjellen, du må tenke deg fram.
- Å: infinitivsmerket. Det står rett foran verbet: Jeg liker å lese. Det er lett å glemme.
- Og: et bindeord. Det binder sammen to ord eller to setninger: kaffe og te, Ola og Kari, Jeg jobber, og hun studerer.
- Test 1, pluss: kan du sette inn «pluss» eller «samt»? Da er det og: brød og ost.
- Test 2, ordet etter: kommer det et verb i infinitiv rett etter (lese, lære, gjøre)? Da er det å: Jeg prøver å lære.
- Test 3, fortid: sett setningen i fortid. Endrer begge verbene seg, er det og: Jeg sitter og leser → Jeg satt og leste. Endrer bare det første seg, er det å: Jeg prøver å lese → Jeg prøvde å lese.
- Vanlige verb med å: prøve å, begynne å, slutte å, huske å, glemme å, like å, lære å, pleie å, ha lyst til å.
- For å: forteller hvorfor du gjør noe: Jeg lærer norsk for å få jobb.
- Vanlige uttrykk med og: sitte og lese, stå og vente, ligge og sove, gå og legge seg, gå og handle. Her skjer to ting samtidig eller rett etter hverandre.
- Ingen å etter modalverb: kan, vil, skal, må, bør. Jeg kan lese. Vi må gå. Hun vil lære norsk.
- Ett å for to verb: Jeg liker å lese og skrive. Å står én gang, og binder sammen verbene.
Typisk feil: «Jeg prøver og lære», «Husk og ta med nøkkelen». Mange nordmenn skriver slik, men det er feil. Riktig: Jeg prøver å lære. Husk å ta med nøkkelen.
Eksempler
- Jeg liker å lese og skrive.
- Hun drikker kaffe og spiser en bolle.
- Jeg prøver å lære ti nye ord hver dag.
- Han sitter og leser avisa på bussen.
- Barna begynte å le.
- Jeg lærer norsk for å få jobb i Norge.
- Husk å ta med matpakke i morgen!
- Vi står og venter på bussen i regnet.
- Nå går jeg og legger meg. God natt!
- Det er ikke lett å snakke norsk i telefonen.