Lær på grunn av, i stedet for og i løpet av, når opp og ut er partikler, og hvorfor preposisjonen står sist i «Hva tenker du på?».
De fleste preposisjoner er korte ord som i, på og til. Men norsk har også preposisjoner som består av flere ord og fungerer som én, for eksempel «på grunn av», «i stedet for» og «til tross for». I tillegg kan mange preposisjoner stå alene uten et substantiv etter seg, og da er de adverb eller partikler.
Sammenlign «Hun går opp trappa» og «Ikke gi opp!». I den første setningen viser opp retning, og trappa kommer etter. I den andre hører opp sammen med verbet, og hele uttrykket betyr noe nytt. Partikkelen har trykk, vi sier gi OPP. Det samme skjer i «fylle ut et skjema» og «logge inn».
Norsk lar også preposisjonen bli stående på slutten av setningen, som i «Hva tenker du på?», «Hvem venter du på?» og «Huset vi bor i, er gammelt». Mange språk flytter preposisjonen fram til spørreordet. På norsk blir den stående bak verbet.
Du møter disse formene overalt i voksent språk, i brev fra NAV («på grunn av endringer»), i nyhetene og på jobb. Partikkelverbene bruker du hver dag, når du skal «stå opp», «slå av lyset» eller «skrive under» på en kontrakt.
Tre ord som fungerer som én preposisjon. Det betyr både «rett ved» og «i tillegg til», som i «Ved siden av jobben studerer hun».
Viser årsaken, og etter kommer et substantiv, som i «på grunn av snøen». Kommer det en hel setning, bruker du fordi. I skrift ser du ofte forkortelsen pga.
Viser at én ting erstatter en annen. Etter kan det komme et substantiv eller å + infinitiv, som i «i stedet for å kjøre». Du kan også skrive istedenfor.
Viser at noe skjer selv om noe annet taler imot. Foran en hel setning sier du til tross for at, som i «til tross for at det regnet».
Viser en periode som noe skjer innenfor, som i løpet av dagen eller i løpet av en uke. Det er vanlig i beskjeder fra skole, lege og NAV.
Viser hvilket middel eller verktøy du bruker, ofte en app eller en dings, som i «ved hjelp av BankID».
Brukes når du sammenligner eller setter noe i sammenheng, som i «Det er billig i forhold til Oslo».
Betyr fra side til side, eller på tvers av grenser og grupper, som i «samarbeid på tvers av avdelinger». Det er vanlig i arbeidslivet.
Med et substantiv etter er opp og ned preposisjoner, som i «opp trappa». Hører de til verbet, er de partikler med trykk, og meningen endrer seg, som i «gi opp» og «skru ned musikken».
Inn og ut viser bevegelse inn i eller ut av noe. Som partikler lager de nye verb, som «fylle ut» et skjema, «logge inn» og «finne ut» hvordan noe virker.
Med et substantiv er de preposisjoner, som i «over bordet» og «under senga». Uten substantiv kan de bety noe nytt, som i «Ferien er over» (slutt) og «Skriv under her» (signer).
Med et substantiv er foran og bak preposisjoner, som i «foran huset». Uten substantiv er de adverb, som i «Barna sitter bak» og «Hun går foran».
I spørsmål står spørreordet først, og preposisjonen blir stående igjen bak verbet. Vi sier «Hva tenker du på?», ikke «På hva tenker du?». Det samme gjelder hvor … fra og hvem … med.
Også i leddsetninger, med eller uten som, står preposisjonen sist. Vi sier «Huset (som) vi bor i, er fra 1920», fordi i hører til uttrykket bo i.
Ikke flytt preposisjonen fram i spørsmål. «✗ På hva tenker du?» «✓ Hva tenker du på?».
Partikkelverb og verb med forstavelse er ofte to forskjellige ord. «✗ Jeg oppstår klokka sju» «✓ Jeg står opp klokka sju». Oppstå betyr «begynne, bli til».
På grunn av tar et substantiv, fordi tar en hel setning. «✗ på grunn av det regner» «✓ fordi det regner» eller «✓ på grunn av regnet».
Ikke glem siste del av uttrykket. «✗ i stedet kaffe» «✓ i stedet for kaffe».
Velg riktig preposisjon. Du ser svaret med lyd og forklaring med en gang.
Flyet ble innstilt ___ tåke.
Flyet ble innstilt på grunn av tåke.
The flight was cancelled because of fog.
💡 Tåke er årsaken, og en årsak uttrykt med et substantiv tar på grunn av.
Kan vi møtes på torsdag ___ onsdag?
Kan vi møtes på torsdag i stedet for onsdag?
Can we meet on Thursday instead of Wednesday?
💡 Torsdag erstatter onsdag, og da bruker du i stedet for.
Hun gikk på jobb ___ feberen.
Hun gikk på jobb til tross for feberen.
She went to work despite the fever.
💡 Feberen taler imot å gå på jobb, men hun gjør det likevel, og da passer til tross for.
Legen ringer deg ___ dagen.
Legen ringer deg i løpet av dagen.
The doctor will call you during the day.
💡 Dagen er en periode, og det som skjer innenfor den, tar i løpet av.
Hun fant fram ___ kartet på mobilen.
Hun fant fram ved hjelp av kartet på mobilen.
She found her way using the map on her phone.
💡 Kartet er verktøyet hun bruker, og da passer ved hjelp av.
Ikke gi ___, du klarer det!
Ikke gi opp, du klarer det!
Don't give up, you can do it!
💡 Gi opp er et fast partikkelverb som betyr å slutte å prøve.
Jeg prøver å finne ___ hvordan appen virker.
Jeg prøver å finne ut hvordan appen virker.
I'm trying to find out how the app works.
💡 Finne ut er et partikkelverb som betyr å få vite noe.
Hva snakker dere ___?
Hva snakker dere om?
What are you talking about?
💡 Det heter snakke om, og i spørsmål står om til slutt.
Det er stolen jeg alltid sitter ___.
Det er stolen jeg alltid sitter på.
That's the chair I always sit on.
💡 Du sitter på en stol, og i leddsetningen blir på stående sist.
Det er ikke dyrt ___ hva du får.
Det er ikke dyrt i forhold til hva du får.
It's not expensive considering what you get.
💡 Du sammenligner prisen med det du får, og da bruker du i forhold til.
Verb med preposisjon → · Adjektiv med preposisjon → · Verb med partikkel →
NO
English
Polski
Lietuvių
Latviešu
Українська
Deutsch
Română
Español