Dobbel bestemthet: den store bilen
Når et adjektiv står foran et substantiv i bestemt form, markerer norsk bestemtheten to ganger: med den, det eller de foran og med endelsen på substantivet. Her lærer du mønsteret og de viktigste unntakene.
Vi lærer bort bokmål, den mest brukte skriftformen i Norge.
Kort sagt: med adjektiv trenger du både den/det/de foran og endelsen bak: den store bilen, det nye huset, de gamle bilene.
Hva betyr dette?
Når du beskriver noe alle allerede vet om, legger du ofte til et adjektiv: den store bilen, det nye huset, de gamle leilighetene. På engelsk setter man bare «the» foran, så er man ferdig. Norsk markerer bestemthet to ganger.
Med et adjektiv trenger norsk både et lite ord foran (den, det eller de) og endelsen på substantivet: «den store bilen», «det nye huset», «de gamle bilene». Uten adjektiv bruker du bare endelsen: «bilen». Adjektivet får -e: stor blir store, ny blir nye. Noen få ord klarer seg uten det første ordet: «hele dagen», «neste uke».
Engelsk har bare ett «the», så engelsktalende skriver ofte «den store bil» eller bare «store bilen». I skrift trenger du begge delene. Pass på «den bilen» uten adjektiv: det betyr «that car», som når man peker. Etter eiendomsord er det ingen den: «min nye bil» eller «den nye bilen min». Du trenger dette i butikken («Jeg vil ha den røde jakka»), når du snakker om jobben («den nye sjefen»), og når du beskriver en leilighet («det lille soverommet»).
Regler
- Uten adjektiv: bare endelsen: bilen, huset, bilene. Sier du den bilen, peker du: den bilen der borte.
- Hankjønn: en stor bil → den store bilen. Adjektivet får -e: den lange vinteren.
- Hunkjønn: ei gammel hytte → den gamle hytta (eller hytten). Også her bruker du den.
- Intetkjønn: et nytt hus → det nye huset. Merk det, ikke den: det kalde vannet.
- Flertall: gamle biler → de gamle bilene, små barn → de små barna.
- Adjektivet: får -e: stor → store, ny → nye. Liten blir lille (det lille huset), og blå er lik: den blå jakka.
- Etter eiendomsord: ingen den og ingen endelse: min nye bil, vårt gamle hus. Eller med eieren bak: den nye bilen min.
- Etter genitiv: det samme: Karis gamle sykkel, Norges største by.
- Etter denne/dette/disse: substantivet beholder endelsen: denne bilen, dette store huset, disse nye skoene.
- Hele, neste, forrige: ingen den: hele dagen, neste uke, forrige gang.
- Faste navn: ofte uten endelse: Det hvite hus, Den norske kirke, Røde Kors. Lær dem som de er.
Typisk feil: å ta med bare én av delene: «den store bil» eller «store bilen». I skrift trenger du begge: den store bilen.
Eksempler
- Den store bilen der borte er naboens.
- Vi har kjøpt det gamle huset ved fjorden.
- De nye kollegene mine begynner på mandag.
- Min nye sykkel står i kjelleren.
- Kan du gi meg den røde mappa på pulten?
- Disse små eplene er veldig søte.
- Hele familien var samlet på hytta i påsken.
- Hun jobber for Røde Kors i Bergen.