Starke und unregelmäßige Verben
Starke Verben bekommen in der Vergangenheit keine Endung, sondern wechseln den Vokal: drikke – drakk. Die häufigsten Verben sind stark – du musst sie auswendig lernen.
Wir unterrichten Bokmål, die in Norwegen meistverwendete Schriftsprache.
Worum geht es?
Manche Verben halten sich in der Vergangenheit nicht an die üblichen Regeln. Statt eine Endung zu bekommen, wechseln sie den Vokal im Wort: «drikke, drakk» (trinken, trank), «skrive, skrev» (schreiben, schrieb). Das sind starke Verben. Es gibt nicht so viele, aber sie sind sehr häufig.
Starke Verben sind oft die ältesten und meistgebrauchten Wörter: å gå (gehen), å komme (kommen), å se (sehen), å bli (werden), å finne (finden). «Jeg gikk hjem» (ich ging nach Hause), «Hun kom for sent» (sie kam zu spät), «Vi så en elg i skogen» (wir sahen einen Elch im Wald). Viele folgen Mustern, zum Beispiel i, e, e: «skrive, skrev, har skrevet». Wer das Muster kennt, merkt sich neue Verben leichter.
Hier hilft dir dein Deutsch enorm: trinken, trank, getrunken, finden, fand, gefunden, schreiben, schrieb, geschrieben. Oft stimmt sogar der Vokalwechsel überein. Nur ein Präfix wie ge- gibt es nicht, und das Partizip endet meist auf -et oder -tt: «har drukket», «har gått». Lern die drei Formen zusammen wie einen kleinen Reim. Du brauchst sie in fast jedem Gespräch über die Vergangenheit, denn die häufigsten Alltagsverben sind genau die starken.
Regeln
- Reihenfolge: Infinitiv – Präsens – Präteritum – Perfekt.
- Das Präsens ist fast immer regelmäßig (-r). Lernen musst du Präteritum und Perfekt.
- Das Partizip endet oft auf -et (skrevet, funnet) oder -tt (gitt, gått). Viele Muster kennst du aus dem Deutschen: finden – fand – gefunden, trinken – trank – getrunken.
- Vokalmuster i – e – e/i: å bli – blir – ble – har blitt (werden); å skrive – skriver – skrev – har skrevet (schreiben); å bite – biter – bet – har bitt (beißen); å gripe – griper – grep – har grepet (greifen); å stige – stiger – steg – har steget (steigen); å drive – driver – drev – har drevet (betreiben).
- Vokalmuster y – ø/øy – u/ø/o: å by – byr – bød – har budt (bieten); å fly – flyr – fløy – har fløyet (fliegen); å bryte – bryter – brøt – har brutt (brechen); å skyte – skyter – skjøt – har skutt (schießen); å fryse – fryser – frøs – har frosset (frieren); å nyte – nyter – nøt – har nytt (genießen).
- Vokalmuster i/e – a – u: å finne – finner – fant – har funnet (finden); å drikke – drikker – drakk – har drukket (trinken); å synge – synger – sang – har sunget (singen); å hjelpe – hjelper – hjalp – har hjulpet (helfen); å vinne – vinner – vant – har vunnet (gewinnen); å binde – binder – bandt – har bundet (binden); å springe – springer – sprang – har sprunget (rennen); å forsvinne – forsvinner – forsvant – har forsvunnet (verschwinden).
- Vokalmuster e/æ/o – a/o – å/u/o: å bære – bærer – bar – har båret (tragen); å stjele – stjeler – stjal – har stjålet (stehlen); å skjære – skjærer – skar – har skåret (schneiden); å treffe – treffer – traff – har truffet (treffen); å komme – kommer – kom – har kommet (kommen); å sove – sover – sov – har sovet (schlafen).
- Vokalmuster i/e – a/å: å gi – gir – ga – har gitt (geben); å se – ser – så – har sett (sehen); å be – ber – ba – har bedt (bitten); å ligge – ligger – lå – har ligget (liegen); å sitte – sitter – satt – har sittet (sitzen); å være – er – var – har vært (sein).
- Vokalmuster a/å/e – o: å ta – tar – tok – har tatt (nehmen); å dra – drar – dro – har dratt (fahren, aufbrechen; ziehen); å slå – slår – slo – har slått (schlagen); å stå – står – sto – har stått (stehen); å la – lar – lot – har latt (lassen); å le – ler – lo – har ledd (lachen).
- Vokalmuster å/a/o – i/e/a: å gå – går – gikk – har gått (gehen); å få – får – fikk – har fått (bekommen); å falle – faller – falt – har falt (fallen); å holde – holder – holdt – har holdt (halten); å henge – henger – hang – har hengt (hängen).
- Unregelmäßige schwache Verben: å si – sier – sa – har sagt (sagen); å gjøre – gjør – gjorde – har gjort (tun, machen); å vite – vet – visste – har visst (wissen); å selge – selger – solgte – har solgt (verkaufen); å spørre – spør – spurte – har spurt (fragen); å legge – legger – la – har lagt (legen); å sette – setter – satte – har satt (setzen, stellen); å ha – har – hadde – har hatt (haben).
- Tipp: Die Ähnlichkeit hilft, kann aber täuschen. Im Norwegischen ist das Perfekt immer har: Jeg har gått – ich bin gegangen, hun har kommet – sie ist gekommen.
Beispiele
- Vi drakk kaffe og snakket om gamle dager.Wir tranken Kaffee und sprachen über alte Zeiten.
- Hun skrev et langt brev til moren sin.Sie schrieb ihrer Mutter einen langen Brief.
- Jeg fikk en pakke i dag.Ich habe heute ein Paket bekommen.
- Har du sett nøklene mine?Hast du meine Schlüssel gesehen?
- Barna sov da vi kom hjem.Die Kinder schliefen, als wir nach Hause kamen.
- Hva sa han?Was hat er gesagt?
- Noen har stjålet sykkelen min.Jemand hat mein Fahrrad gestohlen.
- Toget gikk klokka åtte, og vi satt på det.Der Zug fuhr um acht, und wir saßen drin.