Setningsbygger B1

▶ Vi må kjøpe vinterdekk før snøen kommer.

Også riktig: Før snøen kommer, må vi kjøpe vinterdekk.

💡 Leddsetningen har vanlig rekkefølge («før snøen kommer»). Står den først, må hovedsetningen begynne med verbet «må».

▶ Han får dagpenger fra NAV inntil han finner en ny jobb.

Også riktig: Han får dagpenger fra NAV til han finner en ny jobb.

💡 Etter «inntil» bruker vi presens om framtid, ikke «vil» («inntil han finner»).

▶ Hun kom i tide til intervjuet selv om bussen var forsinket.

Også riktig: Selv om bussen var forsinket, kom hun i tide til intervjuet.

💡 Etter «selv om» står subjektet foran verbet («selv om bussen var»). Inversjon skjer bare i hovedsetningen.

▶ Jeg stiller vekkerklokka, slik at jeg ikke forsover meg.

💡 I slik at-setningen står ikke foran verbet, «slik at jeg ikke forsover meg». Med jeg heter det meg, ikke seg.

▶ Vi bodde i Polen før vi flyttet til Norge.

Også riktig: Før vi flyttet til Norge, bodde vi i Polen.

💡 Det som skjedde først (bodde i Polen), står i hovedsetningen, og før innleder det som kom etterpå. Rekkefølgen i tid avgjør hvor før står.

▶ Etter at barna har lagt seg, ser vi en film.

Også riktig: Vi ser en film etter at barna har lagt seg.

💡 «Legge seg» er refleksivt, og med barna heter det seg, ikke dem. Etter leddsetningen kommer ser før vi.

▶ Jeg drikker en kopp kaffe før jeg går på jobb.

Også riktig: Før jeg går på jobb, drikker jeg en kopp kaffe.

💡 Etter «før» kommer subjektet først («før jeg går»). Bare hovedsetningen får inversjon («drikker jeg»).

▶ Det begynner å snø mens vi venter på bussen.

Også riktig: Mens vi venter på bussen, begynner det å snø.

💡 Også det må bytte plass med verbet etter en mens-setning, så det heter «begynner det». Det formelle subjektet det kan aldri sløyfes.

▶ Ingrid sier at hun også snakker tysk.

Også riktig: Ingrid sier hun også snakker tysk.

💡 Også er et setningsadverb, akkurat som ikke. I at-setningen står det mellom subjektet og verbet, «at hun også snakker».

▶ Maria jobber i en butikk mens hun studerer.

Også riktig: Mens Maria studerer, jobber hun i en butikk. · Maria studerer mens hun jobber i en butikk.

💡 Mens kan også bety «i den perioden». Verbet i mens-setningen må bøyes i presens, «studerer», ikke stå i infinitiv.