Common mistakes English speakers make in Norwegian

Word order

• ✘ I dag jeg jobber hjemme.

  ✔ I dag jobber jeg hjemme. ▶

  In a Norwegian main clause the verb always comes second. Start with «i dag», «nå» or «etterpå» and the subject has to move behind the verb. English keeps the subject first («Today I work from home»), which is why this feels so odd at first.

• ✘ Jeg alltid drikker kaffe om morgenen.

  ✔ Jeg drikker alltid kaffe om morgenen. ▶

  In English, words like «always», «never» and «often» go before the verb. In a Norwegian main clause they come after it: «Jeg drikker alltid», «Hun kommer aldri», «Vi spiser ofte ute».

• ✘ Gjør du snakker norsk?

  ✔ Snakker du norsk? ▶

  Norwegian has no «do» in questions. You simply put the verb first: «Snakker du norsk?», «Bor du i Oslo?». «Gjøre» only means «do» in the sense of doing something: «Hva gjør du i helgen?»

Verbs

• ✘ Jeg gjør ikke snakke norsk.

  ✔ Jeg snakker ikke norsk. ▶

  There's no «do» in negatives either. Keep the normal verb and put «ikke» after it: «Jeg snakker ikke norsk», «Hun liker ikke kaffe».

• ✘ Jeg vil være 30 neste år.

  ✔ Jeg blir 30 neste år. ▶

  «Vil» usually means «want to», so this sounds like you're wishing to be 30. Use «bli» for age («Jeg blir 30») and «skal» for plans («Jeg skal til Bergen i morgen»). «Vil» as a plain future is mostly found in formal forecasts: «Det vil bli kaldt».

• ✘ Jeg var lesende da telefonen ringte.

  ✔ Jeg satt og leste da telefonen ringte. ▶

  Norwegian has no -ing tenses. Use the simple form («Jeg leste») or a position verb + og: «Jeg satt og leste», «Hun sto og ventet». «Holdt på å» works too: «Jeg holdt på å lese».

• ✘ Takk for å hjelpe meg.

  ✔ Takk for at du hjalp meg. ▶

  This is a word-for-word copy of «thanks for helping me» and sounds foreign. Norwegian uses «at» and a full clause when the other person did something: «Takk for at du hjalp meg». The short way is «Takk for hjelpen!»

• ✘ Jeg har å gå nå.

  ✔ Jeg må gå nå. ▶

  «Have to» is «må». «Har» + «å» only appears in phrases like «Jeg har mye å gjøre» (I have a lot to do).

Articles and definite forms

• ✘ Hun er en lærer.

  ✔ Hun er lærer. ▶

  With jobs, nationalities and religions after «være» or «bli», Norwegian drops the article: «Han er lege», «Jeg er amerikaner», «Hun ble sykepleier». The article comes back when you add an adjective: «Hun er en god lærer».

• ✘ Jeg liker den store bil.

  ✔ Jeg liker den store bilen. ▶

  English says «the» once. Norwegian marks definiteness twice when there's an adjective: «den/det/de» in front and the ending on the noun: «den store bilen», «det gamle huset», «de nye skoene».

Adjectives

• ✘ Huset er stor.

  ✔ Huset er stort. ▶

  English adjectives never change, but Norwegian ones agree with the noun, even after «er»: «Huset er stort» (et-word), «Bilene er nye» (plural). Learn each noun with en/ei/et and you'll know which ending to use.

• ✘ Hun synger vakker.

  ✔ Hun synger vakkert. ▶

  English makes adverbs with -ly. Norwegian uses the neuter -t form of the adjective: vakker – vakkert, god – godt, pen – pent. So «she sings beautifully» is «hun synger vakkert».

Prepositions

• ✘ Jeg har bodd her for to år.

  ✔ Jeg har bodd her i to år. ▶

  For a length of time Norwegian uses «i»: «i to år», «i en uke». «For … siden» means «ago»: «Jeg kom hit for to år siden».

• ✘ Jeg tenker om deg.

  ✔ Jeg tenker på deg. ▶

  «Think about/of someone» is «tenke på». «Om» goes with «snakke om» (talk about) and «lese om» (read about), but not with «tenke» in this sense.

• ✘ Jeg er hjem nå.

  ✔ Jeg er hjemme nå. ▶

  English uses «home» for both place and direction. Norwegian splits it: «hjemme» for where you are (Jeg er hjemme) and «hjem» for where you're going (Jeg går hjem).

Vocabulary

• ✘ Jeg er kald, kan du lukke vinduet?

  ✔ Jeg fryser, kan du lukke vinduet? ▶

  To say you feel cold, Norwegians say «Jeg fryser». «Jeg er kald» sounds like your body is cold to the touch, or that you're a cold person. «Jeg er kald på hendene» (my hands are cold) is fine.

• ✘ Jeg spenderte tre timer på leksene.

  ✔ Jeg brukte tre timer på leksene. ▶

  You «bruke» time on something («Jeg brukte tre timer»), and «tilbringe» time somewhere («Vi tilbrakte helgen på hytta»). «Spandere» means to treat someone: «Jeg spanderer kaffen!»

• ✘ Eventuelt fikk han jobben.

  ✔ Til slutt fikk han jobben. ▶

  «Eventuelt» means «possibly» or «if needed»: «Vi kan eventuelt ta bussen». «Eventually» (in the end) is «til slutt» or «etter hvert».

• ✘ Hun sa meg at hun var syk.

  ✔ Hun sa til meg at hun var syk. ▶

  «Si» needs «til» before the person: «Hun sa til meg …». Or use «fortelle», which takes the person directly: «Hun fortalte meg at hun var syk». And «snakke» means «talk/speak», never «say»: «Vi snakket om det».

• ✘ Barna var veldig gode i dag. (= behaved well)

  ✔ Barna var veldig flinke i dag. ▶

  «God» describes quality («en god bok», «maten er god») or a good-hearted person. To praise someone for doing well, Norwegians say «flink»: «Du er så flink!», «Hun er flink til å tegne». For «kind» or «well-behaved», «snill» is also common.

• ✘ Jeg tenker at filmen var bra.

  ✔ Jeg synes at filmen var bra. ▶

  «I think» as an opinion is «Jeg synes» (your own judgement) or «Jeg tror» (a guess: «Jeg tror det blir regn»). «Tenke» is the act of thinking: «Jeg tenker på deg».

Pronouns

• ✘ Ola vasker bilen hans hver lørdag.

  ✔ Ola vasker bilen sin hver lørdag. ▶

  When the owner is the subject of the same clause, use «sin/si/sitt/sine». «Ola vasker bilen hans» means he's washing some other man's car. English «his» can't make that distinction.

• ✘ Hvor er boka? – Det ligger på bordet.

  ✔ Hvor er boka? – Den ligger på bordet. ▶

  English «it» is always «it», but Norwegian picks the pronoun by gender: «den» for en- and ei-words (boka, bilen), «det» for et-words (huset). «Det» is also the dummy subject in «Det regner».

Spelling

• ✘ Jeg begynte å lære Norsk i Januar.

  ✔ Jeg begynte å lære norsk i januar. ▶

  Languages, nationalities, days and months are written in lower case in Norwegian: norsk, engelsk, amerikaner, mandag, januar. Only names of people, places and countries get a capital: Norge, Oslo, Ola.

Pronunciation

• ✘ Jeg vil kjøpe [ˈkjøːpə] en billett.

  ✔ Jeg vil kjøpe [ˈçøːpə] en billett. ▶

  «Kj» (and «k» before i and y) is a soft hissing sound like the «h» in «huge», not [k]: kjøpe, kjøre, kino, kirke. Don't mix it up with «sj/skj», which is closer to English «sh»: sjø, skje.